Index > Library > Novels > Animal_Farm > Byelorussian > Sjargejj Shupa

DZHORDZH ORUEhL

FERMA

Apovesc'

I

Mіstehr Dzhoўnz, gaspadar fermy Mehnar, zachynіў na noch kurnіkі, ale jon byў takі p'jany, shto zabyўsja pra kuranjachyja pralazy. Іduchy za krugam svjatla ad lіkhtara, jakoe skokala z boku ў bok, jon prajjshoў, khіstajuchysja, praz dvor, skіnuў boty kalja tyl'naga ўvakhoda, nacadzіў sabe aposhnjuju shkljanku z bochkі ў kamory і padnjaўsja ў spal'nju, dze ўzho khrapla mіsіs Dzhoўnz.

Jak tol'kі svjatlo ў spal'nі zgasla, va ўsіkh pabudovakh na ferme pachalosja varushehnne і rozrukh. Jashcheh ўdzen' paўsjul' razyshlasja chutka, shto stary Major, dyplamavany knyr sjarehdnjajj belajj parody, prysnіў papjarehdnjae nochy dzіўny son і khaceў by perakazac' jago іnshym zhyvjolam. Bylo damoўlena, shto jany ўse zbjarucca ў vjalіkіm gumne, jak tol'kі ўpehўnjacca, shto mіstehr Dzhoўnz zasnuў і ne zdolee іm perashkodzіc'. Staroga Majora (tak jago zaўsjody nazyvalі, khoc' na sel'skagaspadarchajj vystave jon vystupaў pad іmem Uіlіngdonskі Prygazhun) use na ferme tak glyboka pavazhalі, shto kozhny byў gatovy akhvjaravac' gadzіnaju snu, kab pachuc', shto jon meўsja skazac'.

U adnym kancy vjalіkaga gumna, dze bylo neshta nakshtalt pryўznjatajj pljacoўkі, pad lіkhtarom, shto zvіsaў z behl'kі, uzho ljazhaў Major, zruchna ўladkavaўshysja na salamjanym podscіle. Jamu bylo dvanaccac' gadoў, і za aposhnі chas jon mocna rastlusceў, ale gehta ўsjo jashcheh byў samavіty vjapruk z mudrym і dabrazychnym ablіchcham, njagledzjachy na toe, shto jamu nіkolі ne padrehzvalі іklaў. Uzho daўno pachalі prykhodzіc' і іnshyja zhyvjolіny, uladkoўvajuchysja, jak kamu zruchnejj. Spachatku pryjjshlі try sabakі, Zvanochak, Dzhehsі і Pіnchar, paslja svіnnі — jany razleglіsja na salome perad samajj pljacoўkajj. Kury paselі na padakonnі, galuby zaljacelі na krokvy, avechkі і karovy leglі za svіnnjamі і pachalі zhvac' zhujjku. Dvoe cjaglavykh konejj, Baksjor і Kanjushynka, uvajjshlі razam, stupajuchy vel'mі pavol'na і ascjarozhna apuskajuchy svae vjalіkіja kashlatyja kapyty, kab ne razdushyc' jakuju maluju zhyvjolіnu, shto skhavalasja ў salome. Kanjushynka byla mazhnaja kabyla-zharabjatnіca sjarehdnjaga veku, da jakojj paslja chacvjortaga zharabennja tak uzho і ne vjarnulasja jae kolіshnjaja zgrabnasc'. Baksjor byў vjalіznaju zhyvjolіnaju, amal' vasemnaccac' dalonjaў vyshynjoju, і duzhy, jak dva zvychajjnyja kanі razam. Belaja palasa ў jago na nose nadavala jamu krykhu durnavaty vygljad, dyjj sapraўdy, vjalіkіm rozumam jon ne vyluchaўsja, ale ўse navokal pavazhalі jago za cvjordy kharaktar і neveragodnuju cjagavіtasc'. Paslja konejj pryjjshlі belaja kaza Mjuryehl' і asjol Behndzhamіn. Behndzhamіn byў sama staroju і sama sjardzіtaju zhyvjolіnajj na ferme. Gavaryў jon rehdka, a kalі і raskryvaў rot, dyk zvychajjna kab zrabіc' jakuju cynіchnuju zaўvagu — napryklad, jon kazaў, shto Bog daў jamu khvost, kab adganjac' mukh, ale khajj by lepsh ne bylo nі khvasta, nі mukh. Sjarod usіkh zhyvjolaў na ferme jon byў adzіny, khto nіkolі ne smjajaўsja. Kalі ў jago pytalіsja chamu, jon adkazvaў, shto ne bachyc', z chago smjajacca. Tym ne menejj, ne pryznajuchy tago adkryta, jon byў vel'mі pryjazny da Baksjora; abodva jany zvychajjna bavіlі njadzelі razam na malen'kіm vygane za sadam, tam pasvіlіsja pobach і nіkolі ne razmaўljalі.

Aboe konejj uzho bylі leglі, kalі vyvadak kachanjat, u jakіkh pamerla macі, uvajjshoў shnurochkam u gumno, ledz' chutna pіskajuchy і azіrajuchysja na bakі, jany vygljadalі sabe mesca, dze b na іkh ne nastupіlі. Kanjushynka paklala perad іmі pjarehdnjuju nagu, abgaradzіўshy іkh, nіby scjanoju, kachanjaty skhavalіsja za joju, jak u gnjazdzechku, і adrazu zasnulі. U aposhnjuju khvіlіnu ўvajjshla, strojachy manerlіvyja mіny і zhujuchy kavalak cukru, durnen'kaja Molі, prygozhaja belaja kabylka, shto vazіla rysornuju dvukhkolku mіstehra Dzhoўnza. Jana stala blіzhehjj da peradu і pachala trehscі svajojj belajj gryvajj, kab use pabachylі chyrvonyja stuzhachkі, shto bylі ў jae zaplecenyja. Sama aposhnі pryjjshoў kot, agledzeўsja, shukajuchy, jak zvychajjna, cjaplejjshaga mesca, і narehshce ўcіsnuўsja pamіzh Baksjoram і Kanjushynkajj; tam jon zadavolena murkaў pad chas usjojj Majoravajj pramovy, ne chujuchy nі slova z tago, shto tojj kazaў.

Cjaper uzho sabralіsja ўse zhyvjoly, aproch svojjskaga krumkacha Maseja, jakі spaў na zhehrdcy za tyl'nymі dzvjarmі. Pabachyўshy, shto ўse ўtul'na razmjascіlіsja і ўvazhlіva chakajuc', Major prakashljaўsja і pachaў:

— Tavaryshy, vy ўzho chulі pra dzіўny son, shto ja sasnіў mіnulae nochy. Ale pra son ja raskazhu paznejj. Spachatku ja khaceў by pagavaryc' pra іnshae. Ja ne dumaju, tavaryshy, shto budu jashcheh doўgіja mesjacy zastavacca z vamі, ale pakul' ja ne pamjor, ja lіchu svaіm abavjazkam peradac' vam usju mudrasc', jakuju ja nabyў za majo zhyccjo. A zhyccjo ja prazhyў doўgae і meў bagata chasu na rozdum, pakul' ljazhaў adzіn u svaіm khljave, a tamu, dumaju, ja magu skazac', shto zrazumeў sutnasc' zhyccja na gehtajj zjamlі, jak nіjakaja іnshaja zhyvjolіna. Vos' pra gehta ja і khaceў by z vamі pagavaryc'.

Dyk vos', tavaryshy, u chym zha sutnasc' nashaga zhyccja? Davajjce pagljadzіm na jago: zhyccjo nashae ўbogae, cjazhkae і karotkae. My naradzhaemsja, nam dajuc' escі stol'kі, kab my khoc' krykhu dykhalі, a tykh z nas, khto na toe zdol'ny, prymushajuc' pracavac', vycіskajuchy z nas usjo da aposhnjae kroplі; a jak tol'kі my robіmsja bol'sh nepatrehbnyja, nas zabіvajuc' z agіdnajj zhorstkascju. Nіvodnaja zhyvjolіna ў Anglіі paslja tago, jak jojj spoўnіcca god, ne vedae, shto takoe shchasce abo vol'ny chas. Nіvodnaja zhyvjolіna ў Anglіі ne z'jaўljaecca svabodnajj. Zhyccjo zhyvjoly — ubogasc' і rabstva, gehta chystaja praўda.

Ale, mozha, gehtkі ўzho pryrodny paradak? Mozha, tamu, shto zjamlja nasha gehtkaja bednaja, jana ne mozha dac' magchymascі zhyc' prystojjnym zhyccjom tym, khto jae nasjaljae? Ne, tavaryshy, tysjachu razoў ne! Gleby ў Anglіі ўradlіvyja, klіmat dobry, jana mozha nakarmіc' dasyta nezraўnana bol'shuju kol'kasc' zhyvjolaў, chym cjaper jae nasjaljae. Adna tol'kі gehtaja nasha ferma magla b zabjaspechyc' tuzіn konejj, dva dzesjatkі karoў, sotnі avechak — і ўse jany maglі b zhyc' z takіmі vygodamі і godnascju, jakіja sjonnja my і ўjavіc' sabe ne mozham. Dyk chamu zh my і nadalejj gіbeem u gehtkіkh ubogіkh umovakh? Tamu shto amal' uves' pljon nashae pracy kraduc' u nas chalavechyja іstoty. І ў gehtym, tavaryshy, adkaz na ўse nashyja pytannі. Jago mozhna abagul'nіc' u adnym slove — Chalavek. Chalavek — nash adzіny sapraўdny vorag. Zlіkvіdavac' Chalaveka — і karehnnaja prychyna goladu і rabskae pracy budze znіshchana nazaўsjody.

Chalavek — adzіnaja іstota, jakaja spazhyvae, nіchoga ne vyrabljajuchy. Jon ne dae malaka, jon ne njase jaek, jon zanadta slaby, kab cjagac' plug, jon ne ўmee begac' tak khutka, kab lavіc' zajjcoў, і, adnak, jon — gaspadar nad usіmі zhyvjolamі. Jon prymushae іkh pracavac', a ўzamen dae іm ubogі mіnіmum, kab tol'kі ne dac' іm pamercі z goladu, astatnjae zh zabіrae sabe. Nashajj pracaju ўrabljaecca zjamlja, nashym gnoem jana ўgnojjvaecca, і, adnak, nіvodzіn z nas ne valodae nіchym, apracha svae njashchasnae shkury. Vos' vy, karovy, shto staіce cjaper perada mnoju, kol'kі tysjach galonaў malaka dalі vy za aposhnі god? A shto stalasja z gehtym malakom, jakіm mozhna bylo vykarmіc' stol'kі zdarovykh cjaljat? Usjo da aposhnjae kroplі znіkla ў glotkakh nashykh voragaў. A vy, kury, kol'kі jaek zneslі vy za aposhnі god і kol'kі z gehtykh jaek vysedzelі kuranjat? Astatnjae zvezlі na rynak, kab zarabіc' groshy dlja Dzhoўnza і jago ljudzejj. Cі vos' ty, Kanjushynka, dze tyja chacvjora zharabjataў, shto ty naradzіla, jakіja maglі stacca tabe radascju і padmogajj u starascі? Usіkh papradavalі, jak tol'kі іm spaўnjaўsja god — nіvodnaga z іkh ty bolejj nіkolі ne ўbachysh. Za pakuty pad chas rodaў і za ўsju tvaju pracu ў polі — shto ty atrymala, aproch ubogіkh kharchoў і brudnaga stojjla?

І navat takomu nashamu njashchasnamu zhyccju ne dajuc' razvіvacca natural'nym chynam. Shto da mjane, ja ne skardzhusja, bo ja adzіn z tykh, kamu pashancavala. Mne dvanaccac' gadoў, і ja meў bol'sh za chatyrysta dzjacejj. Gehta narmal'nae zhyccjo dlja svіnnі. Ale nіvodnaja zhyvjolіna ўrehshce ne pazbjagae bjazlіtasnaga nazha. Vy, maladyja parasjaty, shto sedzіce perada mnoju, use vy sa strashnymі krykamі sustrehnece smerc' na kalodze praz nejjkі god. І gehty zhakh chakae nas usіkh — karoў, svіnnjaў, kurehjj, avechak — usіkh. Ne lepshaja dolja ў konejj і sabak. A cjabe, Baksjor, u tojj samy dzen', kalі tvae magutnyja cjaglіcy stracjac' svaju sіlu, Dzhoўnz pradasc' skuralupu, jakі perarehzha tabe glotku і zvaryc' z cjabe polіўku svaіm ganchakam. Shto da sabakaў, dyk kalі jany zrobjacca staryja і bjazzubyja, Dzhoўnz pryvjazha іm na shyju caglіnu і patopіc' іkh u najjblіzhehjjshym stave.

Cі zh vam, tavaryshy, cjaper ne jasna, shto ўsjo lіkhoe ў nashym zhyccі sparodzhana tyranіjajj ljudskoga rodu? Trehba tol'kі pazbavіcca ad Chalaveka, і pljon nashajj pracy budze nalezhac' nam samіm. Amal' adrazu my stanemsja bagatyja і vol'nyja. Dyk shto zh nam rabіc'? A vos' shto: pracavac' unochy і ўdzen', celam і dushoju, kab skіnuc' uladu chalavechaga rodu! Vos' mojj zaklіk da vas, tavaryshy: Paўstanne! Ja ne vedaju, kalі pachnecca Paўstanne, gehta mozha zdarycca praz tydzen' abo praz sotnі gadoў, ale ja vedaju, gehtaksama pehўna, jak bachu gehtuju salomu ў mjane pad nagamі, shto ranejj cі paznejj spravjadlіvasc' peramozha. Njaspynna pamjatajjce pra gehta, tavaryshy, usju karotkuju rehshtu vashaga zhyccja! A galoўnae — perakazhyce gehty mojj zaklіk tym, khto pryjjdze paslja vas, kab buduchyja pakalennі maglі pracjagnuc' zmaganne da peramozhnaga kanca.

І pamjatajjce, tavaryshy, vasha rashuchasc' pavіnna byc' nepakhіsnaja. Nіjakіja dokazy ne pavіnny zbіc' vas z tropu. Nіkolі ne slukhajjce, kalі vam buduc' kazac', shto Chalavek і zhyvjoly majuc' agul'nyja іntarehsy, shto dabrabyt Chalaveka budze aznachac' і dabrabyt zhyvjolaў. Usjo gehta mana. Chalavek ne sluzhyc' іntarehsam nіvodnajj zhyvojj іstoty, aproch samoga sjabe. Dyk khajj zha sjarod nas, zhyvjolaў, panue poўnaja ednasc' і bratehrstva ў zmagannі. Use ljudzі — voragі. Use zhyvjoly — tavaryshy.

U gehtuju khvіlіnu ўznjaўsja strashny garmіdar. Pakul' Major pramaўljaў, chatyry vjalіkіja pacukі vypaўzlі z svaіkh noraў і cjaper sjadzelі na zadnіkh lapakh і slukhalі jago. Raptam іkh zaўvazhylі sabakі, і tol'kі sprytna shmygnuўshy ў svae nory, pacukі ўratavalі sabe zhyccjo. Major padnjaў nagu, zaklіkajuchy da cіshynі.

— Tavaryshy, — skazaў jon, — nam trehba vyrashyc' adnu prablemu. Dzіkіja zvjary, takіja jak pacukі abo zajjcy, — sjabry jany nam abo voragі? Davajjce pastavіm gehta na galasavanne. Prapanuju skhodu pytanne: cі mozhna lіchyc' pacukoў tavaryshamі?

Adrazu pragalasavalі, і peravazhnajj bol'shascju bylo vyrashana, shto pacukі — tavaryshy. Bylo tol'kі chacvjora njazgodnykh: use try sabakі і kot, jakі, jak vysvetlіlasja paslja, galasavaў na dva bakі. Major pracjagvaў:

— Ja jashcheh dadam nastupnae. Paўtaraju: zaўsjody pamjatajjce pra vash abavjazak varozhascі da Chalaveka і ўsіkh jagonykh zvychajaў. Tojj, khto khodzіc' na dzvjukh nagakh, — vorag. Tojj, khto khodzіc' na chatyrokh nagakh abo mae kryly, — sjabar. Pamjatajjce taksama, shto, zmagajuchysja suprac' Chalaveka, my ne pavіnny da jago prypadabnjacca. Navat kalі vy peramozhace jago, ne perajjmajjce jagonykh zaganaў. Nіvodnaja zhyvjolіna nіkolі ne pavіnna zhyc' u dome, spac' u lozhku, nasіc' adzenne, pіc' garehlku, kuryc' tytun', dakranacca da groshajj abo zajjmacca gandlem. Use zvychkі Chalaveka — lіkha. І perad usіm, nіvodnaja zhyvjolіna nіkolі ne pavіnna panavac' nad svaіmі blіzkіmі. Slabyja cі duzhyja, razumnyja cі durnyja, use my braty. Nіvodnaja zhyvjolіna nіkolі ne pavіnna zabіvac' іnshajj zhyvjolіny. Use zhyvjoly roўnyja.

A cjaper, tavaryshy, ja raskazhu vam pra son, shto ja sasnіў mіnulae nochy. Ja ne magu vam jago apіsac'. Gehta byў son pra zhyccjo na zjamlі, jakoe jano budze, kalі znіkne Chalavek. Ale jon nagadaў mne shtos'cі, pra shto ja daўno ўzho zabyўsja. Shmat gadoў tamu, kalі ja byў malen'kіm parasjatkam, maja macі і іnshyja macjory chasta spjavalі staruju pesnju, z jakojj jany pamjatalі tol'kі melodyju і try pershyja slovy. Ja pamjataў gehtuju melodyju, kalі byў maly, ale daўno ўzho zabyўsja. Mіnulae nochy, adnak, jana vjarnulasja da mjane ў sne. І navat bolejj — vjarnulіsja і slovy pesnі, jakuju, ja ў gehtym upehўneny, nekalі daўno spjavalі zhyvjoly, ale paslja tyja slovy scerlіsja z pamjacі cehlykh pakalennjaў. Ja praspjavaju vam zaraz gehtuju pesnju, tavaryshy. Ja ўzho stary, і golas u mjane gruby, ale kalі ja navuchu vas melodyі, vy samі zaspjavaece lepejj za mjane. Jana nazyvaecca «Zvjary Brytanіі».

Stary Major prakashljaўsja і pachaў spjavac'. Jak jon skazaў, golas u jago byў gruby, ale spjavaў jon davolі dobra, melodyja byla ўzrushal'naja, neshta sjarehdnjae pamіzh «Klementynajj» і «Kukarachajj». Slovy bylі takіja:

Shatlandskі zver і zver angel'skі,
Zvjary ўsіkh zemljaў і pljamjon,
Pachujjce radasnuju vestku
Pra nablіzhehnne svetlykh dzjon.

Chakajjce: pryjjdze chas shchaslіvy —
І zgіnuc' ljudzі-ўladary.
І pa paletkakh uradlіvykh
Buduc' stupac' adny zvjary.

Ne buduc' ljuta ljaskac' pugі,
My skіnem z shyjaў khamuty,
І sarzhavejuc' shpory jj cuglі
U chas tojj pryshly zalaty.

Use bagaccі: bul'ba, zhyta,
Pshanіca, sena і jachmen', —
Nam zastanucca, і dasyta
My budzem esc' і pіc' shtodzen'.

Paduc' platy і zagarodkі,
Zazeljanee kozhny kut,
Pavetra zrobіcca salodkіm
U dzen' zbavennja ad pakut.

Njakhajj pamrehm ad cjazhkajj pracy —
Ale nablіzіm svetly chas;
Pavіnen rogam upіracca
Dzelja svabody kozhny z nas.

Shatlandskі zver і zver angel'skі,
Zvjary ўsіkh zemljaў і pljamjon,
Pachujjce radasnuju vestku
Pra nablіzhehnne svetlykh dzjon.

Pesnja vyklіkala ў zhyvjolaў dzіkae zakhaplenne. Ne paspeў jashcheh Major daspjavac' da kanca, jak jany pachalі ўzho jamu ўtaravac'. Navat najjdurnejjshyja z іkh uzho padkhapіlі melodyju і zapomnіlі nekal'kі slovaў, a shto da razumnejjshykh, jak, napryklad, svіnnjaў і sabakaў, dyk jany za kol'kі khvіlіn vyvuchylі ўsju pesnju na pamjac'. І tady, paslja nekal'kіkh papjarehdnіkh sprobaў, usja ferma grymnula ў strakhatlіvym adnagalossі «Zvjary Brytanіі». Karovy mykalі, sabakі skugolіlі, avechkі behkalі, konі rzhalі, kachkі krakalі. Pesnja tak іkh zacharavala, shto jany praspjavalі jae calkam pjac' razoў zapar і spjavalі b jae ўsju noch, kab іkh ne perapynіlі.

Na bjadu, gehty garmіdar abudzіў mіstehra Dzhoўnza, і jon padskochyў z lozhka, padumaўshy, shto ў dvor zalezla lіsa. Jon skhapіў strehl'bu, shto zaўsjody stajala ў kuce ў spal'nі, і strehlіў naboem shrotu № 6 u cemru. Shracіnkі ўpіlіsja ў scjanu gumna, і skhod paspeshlіva zakryўsja. Kozhny paljaceў na svajo mesca. Ptushkі skochylі na sedala, zhyvjola ўleglasja na salomu, і praz khvіlіnu ўsja ferma ўzho spala.

II

Praz try nochy stary Major spakojjna pamjor u sne. Jagonae cela pakhavalі ў kancy sadu.

Bylo gehta na pachatku sakavіka. Na pracjagu nastupnykh trokh mesjacaў razgarnulasja shyrokaja pataemnaja dzejjnasc'. Majorava pramova naradzіla ў sama razumnykh zhyvjolіnaў na ferme zusіm novy pogljad na zhyccjo. Jany ne vedalі, kalі adbudzecca pradkazanae Majoram Paўstanne, u іkh ne bylo padstaў dumac', shto gehta stanecca jashcheh za іkh zhyccjom, ale jany jasna bachylі, shto іkhnі abavjazak — padrykhtavac' gehtae Paўstanne. Klopat navuchyc' і arganіzavac' іnshykh vypaў, natural'na zh, na dolju svіnnjaў, bo ўse lіchylі, shto svіnnі — najjrazumnejjshyja z usіkh zhyvjolaў. Najjvydatnejjshymі sjarod svіnnjaў bylі dva maladyja knyry — Snjazhok і Napaleon, jakіkh mіstehr Dzhoўnz gadavaў na prodazh. Napaleon byў vjalіkі, ljuty na pogljad knyr behrkshyrskae parody, adzіny z gehtajj parody na ўsjojj ferme, ne nadta gavarkі, ale vjadomy svajojj upartascju і ўmennem damagacca svajjgo. Snjazhok byў zhvavejjshy za Napaleona, sprytnejjshy na jazyk і bol'sh kemlіvy, ale lіchylasja, shto kharaktar u jago nedastatkova cvjordy. Use astatnіja veprukі na ferme gadavalіsja na zarehz. Najjbol'sh vjadomy sjarod іkh byў malen'kі toўsty padsvіnak Vіskun z kruglymі shchokamі, mіrglіvymі vochkamі, zhvavymі rukhamі і pranіzlіvym golasam. Jon byў cudoўnym pramoўcam і, kalі sprachaўsja na nejjkuju skladanuju tehmu, meў zvychku skakac' sjudy-tudy і vіljac' khvastom, shto ўzdzejjnіchala na slukhachoў vel'mі perakanaўcha. Pra Vіskuna kazalі, shto jon umee z chornaga zrabіc' belae.

Gehtyja troe raspracavalі vuchehnne staroga Majora ў zavershanuju sіstehmu, jakojj jany dalі nazvu Zhyvjalіzm. Nekal'kі razoў na tydzen', unochy, kalі mіstehr Dzhoўnz zasynaў, jany zbіralі taemnyja skhody ў gumne і tlumachylі іnshym pryncypy Zhyvjalіzmu. Spachatku jany sutyknulіsja z nerazumennem і abyjakavascju. Nekatoryja zhyvjoly gavarylі pra abavjazak vernascі mіstehru Dzhoўnzu, jakoga jany nazyvalі «Gaspadar», abo vykazvalі prymіtyўnyja zaўvagі, nakshtalt: «Mіstehr Dzhoўnz kormіc' nas. Kalі jon pojjdze, my pamrehm ad goladu». Іnshyja zh pytalіsja gehtak: «Chago nam klapacіcca pra toe, shto budze, kalі my ўzho pamrehm?» abo «Kalі gehtae Paўstanne tak cі tak adbudzecca, dyk jakaja roznіca, budzem my neshta rabіc' dzelja gehtaga abo ne?», і svіnnjam z vjalіkajj cjazhkascju davodzіlasja perakonvac' іkh, shto gehta pjarehchyc' dukhu Zhyvjalіzmu. Najjdurnejjshyja zh pytannі zadavala Molі, belaja kabylka. Cі ne pershae, pra shto jana spytalasja ў Snjazhka, bylo: «A cі budze cukar paslja Paўstannja?»

«Ne, — cvjorda adkazaў Snjazhok. — U nas na ferme njama srodkaў, kab vyrabljac' cukar. Da tago zh, tabe ne spatrehbіcca cukar. Ty budzesh mec' aўsa і sena, kol'kі zakhochash». «A cі mozhna budze mne nasіc' stuzhkі ў gryve?» — spytalasja Molі. «Tavarysh, — skazaў Snjazhok, — stuzhkі, jakіja ty gehtak ljubіsh, josc' znak rabstva. Cі zh ty ne razumeesh, shto svaboda darazhehjjshaja za stuzhkі?»

Molі zgadzіlasja, ale zgoda jae praguchala ne vel'mі perakanaўcha.

Jashcheh bolejj davjalosja zmagacca svіnnjam suprac' khlusnі, jakuju razvodzіў svojjskі krumkach Masejj. Masejj, jakoga asablіva pescіў mіstehr Dzhoўnz, byў shpіjonam і danoschykam, ale jon byў jashcheh і razumnym pramoўcam. Jon scvjardzhaў, shto vedae pra іsnavanne tajamnіchae kraіny, jakaja nazyvaecca Ledzjancovyja Gory, kudy paslja smercі adykhodzjac' use zhyvjoly. Ljazhyc' jana ў nebe, adrazu za ablokamі, kazaў Masejj. U Ledzjancovykh Garakh njadzelja byvae sem razoў na tydzen', kanjushyna cvіce ўves' god, a kavalkі cukru і l'njanaja makukha rastuc' na platakh. Zhyvjoly nenavіdzelі Maseja, bo jon bajaў bajjkі і ne pracavaў, ale nekatoryja verylі ў Ledzjancovyja Gory, і svіnnjam davodzіlasja zacjata sprachacca, kab perakanac' іkh, shto takojj kraіny ne іsnue.

Sama vernymі іkh vuchnjamі bylі cjaglavyja konі Baksjor і Kanjushynka. Іm bylo vel'mі cjazhka prydumac' shto-nebudz' svajojj galavojj, ale, pagadzіўshysja adnojjchy z tym, shto svіnnі іkh nastaўnіkі, jany paglynalі ўsjo, shto іm kazalі, і peradavalі skazanae zhyvjolam u forme prostykh dokazaў. Jany neadmenna prysutnіchalі na taemnykh skhodakh u gumne і najjguchnejj spjavalі «Zvjary Brytanіі», jakіmі kanchaўsja kozhny skhod.

Vos' zha vyjjshla tak, shto Paўstanne adbylosja znachna ranejj і znachna prascejj, chym use spadzjavalіsja. Nekalі ranejj mіstehr Dzhoўnz, khoc' і zhorstkі gaspadar, byў zdol'nym fermeram, ale aposhnіm chasam jamu davjalosja zaznac' gora. Paslja tago jak jon prajjgraў groshy ў sudovym pracehse, jon mocna zazhuryўsja і pryakhvocіўsja da charkі, dy tak, shto gehta pachalo ўzho іscі jamu na shkodu. Zdaralasja, shto jon cehlymі dnjamі sjadzeў u svaіm raz'bjanym draўljanym krehsle na kukhnі, chytaў gazety, pіў і raz-poraz karmіў Maseja khlebnymі skarynkamі, zmochanymі ў pіve. Slugі jagonyja bylі ljanіvyja і nesumlennyja, palі pazarastalі pustazellem, strehkhі papracjakalі, zanjadbanyja platy pakhіlіlіsja, a zhyvjola byla nedakormlenaja.

Nastaў chehrven', trava byla ўzho amal' gatovaja da senakosu. Napjarehdadnі Janavajj nochy, a bylo gehta jakraz u subotu, mіstehr Dzhoўnz vypravіўsja ў Uіlіngdan і tak napіўsja ў «Chyrvonym іl've», shto vjarnuўsja dadomu tol'kі apoўdnі ў njadzelju. Slugі ўrannі padaіlі karoў і pajjshlі stavіc' pastkі na zajjcoў, ne daўshy sabe klopatu nakarmіc' zhyvjolu. Pryjjshoўshy dadomu, mіstehr Dzhoўnz adrazu zh zasnuў na kanape ў gascjoўnі, nakryўshy tvar gazetajj «Navіny svetu», tak shto kalі nadyshoў vechar, zhyvjoly ўsjo jashcheh bylі njakormlenyja. Narehshce іkh cjarpennju nastaў kanec. Adna karova pralamala rogam dzvery ў svіrne, і ўse zhyvjoly pachalі chastavacca z zasekaў. Jakraz u gehty momant mіstehr Dzhoўnz prachnuўsja. Praz khvіlіnu jon і chatyry slugі bylі ў svіrne z bіzunamі ў rukakh і scjabalі na ўse bakі. І ўzho gehtaga galodnyja zhyvjoly scjarpec' ne maglі. Nіby zgavaryўshysja, khoc' nіchoga gehtkaga zagadzja ne planavalasja, jany kіnulіsja na svaіkh tyranaў. Na Dzhoўnza і jago ljudzejj raptam pasypalіsja z usіkh bakoў udary ragoў і kapytoў. Jany zusіm razgubіlіsja. Nіkolі ranejj jany ne bachylі, kab zhyvjoly sjabe gehtak pavodzіlі, і gehty nechakany bunt іstotaў, jakіkh jany pryzvychaіlіsja bez dajj prychyny bіc' і znevazhac', da smercі іkh napalokhaў. Neўzabave jany kіnulі sproby abaranіcca і puscіlіsja naўcjokі. Ne prajjshlo і khvіlіny, jak jany ўzho ljacelі, shto melі dukhu, darogaju, jakaja vjala da gascіnca, a za іmі ў peramozhnym іmpehce beglі zhyvjoly.

Mіsіs Dzhoўnz vygljanula z akna ў spal'nі і, ubachyўshy, shto adbyvaecca na dvary, paspeshlіva kіnula ў darozhnuju torbu ўsjo, shto trapіla pad ruku, ucjakla z fermy іnshaju darogajj. Masejj saskochyў z zhehrdkі і paljaceў za joju, krumkajuchy na ўsju glotku. Tym chasam zhyvjoly vygnalі Dzhoўnza і jago ljudzejj na gascіnec і z brazgatam zachynіlі za іmі cjazhehznuju bramu. І tak, ne paspeўshy jashcheh jak sled scjamіc', shto adbyvaecca, zhyvjoly paspjakhova zavjarshylі Paўstanne: Dzhoўnz byў pragnany і ferma Mehnar stala іkhnjaja.

Napachatku zhyvjoly ne maglі paveryc' svajjmu shchascju. Pershae, shto jany zrabіlі — usіm gurtam ababeglі naўzgalop fermu ўzdoўzh agarodzhy, nіby khacelі ўpehўnіcca, shto nіvodnaja chalavechaja іstota ne skhavalasja tam; paslja jany kіnulіsja da gaspadarchykh budynkaў, kab zacercі aposhnіja sljady nenavіsnaga panavannja Dzhoўnza. Jany vylamalі dzvery ў rymarnі ў kancy stajjnі; cuglі, nazdravyja kolcy, sabachyja lancugі, strashnyja nazhy, jakіmі mіstehr Dzhoўnz pakladaў knyroў і baranoў, — usjo gehta bylo patoplena ў studnі. Lejjcy, abrocі, shory, ganebnyja abrochnyja torby bylі ўkіnuty ў vognіshcha, shto garehla ў dvary. Tudy paljacelі і pugі. Use zhyvjoly zaskakalі ad radascі, ubachyўshy, jak pugі zanjalіsja polymem. Snjazhok kіnuў u vognіshcha і stuzhkі, jakіmі ў kіrmashovyja dnі zvychajjna ўprygozhvalі konskіja gryvy і khvasty.

— Stuzhkі, — skazaў jon, — pavіnny razgljadacca jak adzenne, jakoe josc' adznakaju chalavechae іstoty. Use zhyvjoly pavіnny khadzіc' golyja.

Pachuўshy gehta, Baksjor prynjos malen'kі salamjany kapjaljush, jakі nadzjavaў uletku, kab skhavac' vushy ad mukh, і kіnuў jago da kuchy ў vognіshcha.

Za karotkі chas zhyvjoly znіshchylі ўsjo, shto nagadvala іm pra mіstehra Dzhoўnza. Tady Napaleon zavjoў іkh u svіran і vydaў kozhnamu padvojjnuju normu zbozhzha і pa dva sukhary sabakam. Paslja gehtaga jany sem razoў zapar praspjavalі ad pachatku da kanca «Zvjary Brytanіі» і tady paklalіsja spac'. Gehtuju noch jany spalі tak, jak ne spalі jashcheh nіkolі ў zhyccі.

Prachnulіsja jany, jak zvychajjna, na svіtannі і, raptam prygadaўshy vjalіkuju padzeju, shto adbylasja napjarehdadnі, vybeglі ўse razam na vygan. Trokhі dalejj na vygane ўzvyshaўsja nevjalіkі pagorak, z jakoga bylo vіdac' amal' usju fermu. Zhyvjoly zabralіsja na vjarshynju pagorka і azіrnulіsja navokal u jasnym ranіshnіm zzjannі. Tak, gehta nalezhala іm — usjo, shto jany bachylі navokal, nalezhala іm! U zakhaplennі ad gehtajj dumkі jany radasna kruzhylіsja na mescy і padskokvalі ўgaru ad shchascja. Jany kachalіsja ў rase, nabіralі poўnyja raty salodkajj letnjajj travy, vyvarochvalі nagamі kamjakі chornajj zjamlі і njukhalі jae shchodry pakh. Tady jany abyshlі ўsju fermu і agledzelі ў cіkhіm zakhaplennі rallju, senazhac', sad, staў, gajok. Jany nіbyta і ne bachylі ўsjago gehtaga ranejj, і navat cjaper іm bylo cjazhka paveryc', shto gehta ўsjo іkhnjae.

Paslja jany vjarnulіsja da budynkaў і moўchkі spynіlіsja perad uvakhodam u sjadzіbu. Jana taksama nalezhala іm, ale jany bajalіsja ўvajjscі. Praz khvіlіnu, adnak, Snjazhok і Napaleon, naljogshy zaplechcham, raschynіlі dzvery, і zhyvjoly ўvajjshlі njasmelaju charadoju, stupajuchy z vjalіkaju ascjarogajj ad bojazі shto-nebudz' parushyc'. Jany perakhodzіlі na dybachkakh z pakoja ў pakojj, bajuchysja gavaryc' guchnejj, chym shehptam, і z bagavejjnym strakham razgljadalі neveragodnuju raskoshu, lozhkі z pjarynamі, ljustehrkі, kanapu, nabіtuju konskіm volasam, aksamіtny dyvan, lіtagrafіju karalevy Vіktoryі nad kamіnam u gascjoўnі. Jany jakraz spuskalіsja pa skhodakh, kalі zaўvazhylі, shto zgubіlasja Molі. Vjarnuўshysja, jae znajjshlі ў najjlepshajj spal'nі. Jana vycjagnula z tualetnaga stolіka mіsіs Dzhoўnz blakіtnuju stuzhku і cjaper, pryklaўshy jae da pljacha, vydurvalasja perad ljustehrkam. Use surova jae paўshchuvalі, і jany vyjjshlі na dvor. Nekal'kі kumpjakoў, shto vіselі na kukhnі, bylі vynesenyja dlja ўrachystaga pakhavannja, a barylku z pіvam u kamory Baksjor prabіў kapytom, bol'sh jany ў dome nі da choga ne dakranulіsja. Adrazu adnadushna pastanavіlі, shto sjadzіba budze zakhavanaja ў jakascі muzeja. Bylo vyrashana, shto nіkhto z zhyvjolaў nіkolі ne budze tam zhyc'.

Zhyvjoly pasnedalі, і tady Snjazhok і Napaleon znoў sklіkalі іkh razam.

— Tavaryshy, — skazaў Snjazhok, — cjaper palova sjomajj gadzіny, і naperadze jashcheh doўgі dzen'. Sjonnja my pachynaem senakos. Ale josc' u nas і jashcheh adna sprava, jakojj my najjpersh musіm addac' uvagu.

І svіnnі raskazalі, shto za aposhnіja try mesjacy jany navuchylіsja chytac' і pіsac' z staroga lemantara, jakі nalezhaў dzecjam mіstehra Dzhoўnza і jakі vykіnulі na smetnіk. Napaleon zagadaў prynescі belajj і chornajj farby і pryvjoў usіkh da bramy, shto vykhodzіla na gascіnec. Tady Snjazhok (bo jakraz Snjazhku lepejj udavalasja pіsanne) zacіsnuў pehndzal' pamіzh kostkamі kapyta, zamazaў na verkhnjajj behl'cy bramy nazvu «Ferma Mehnar» і napіsaў zamest jae «Ferma Zhyvjolaў». Gehtak melasja z gehtaga chasu nazyvacca ferma. Paslja gehtaga jany vjarnulіsja da budynkaў, dze Snjazhok і Napaleon paslalі pa drabіny, jakіja jany zagadalі prystavіc' da scjany vjalіkaga gumna. Jany rastlumachylі, shto ў vynіku rozdumu za aposhnіja try mesjacy svіnnі zdolelі zvescі pryncypy Zhyvjalіzmu da Sjamі Zapavedzjaў. Gehtyja Sem Zapavedzjaў cjaper buduc' zapіsanyja na scjane, jany stanucca neparushnym zakonam, pavodle jakoga ўse nasel'nіkі Fermy Zhyvjolaў musjac' zhyc' ad gehtaga dnja і nazaўsjody. Z pehўnajj cjazhkascju (bo svіnnі ne nadta zruchna lazіc' pa drabіnakh) Snjazhok zalez ugoru і ўzjaўsja za pracu, a kol'kі prystupak nіzhehjj stajaў Vіskun і trymaў farbu. Zapavedzі bylі napіsanyja na prasmolenajj scjane vjalіkіmі belymі lіtaramі, jakіja chytalіsja z adleglascі tryccac' jardaў. Guchalі Zapavedzі tak:

1. Use, khto khodzіc' na dzvjukh nagakh, — voragі.

2. Use, khto khodzіc' na chatyrokh nagakh abo mae kryly, — sjabry.

3. Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna nasіc' adzenne.

4. Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna spac' u lozhku.

5. Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna pіc' garehlku.

6. Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna zabіvac' іnshykh zhyvjolaў.

7. Use zhyvjoly roўnyja.

Napіsana bylo vel'mі chysta, і kalі ne lіchyc', shto zamest «lozhku» bylo napіsana «loshku» і adno «ja» bylo pavernuta ў drugі bok, usjo bylo slushna і bez pamylak. Snjazhok prachytaў napіsanae ўgolas, kab zrazumelі astatnіja. Use zhyvjoly ўkhval'na kachalі galovamі, a razumnejjshyja adrazu pachalі zavuchvac' Zapavedzі na pamjac'.

— A cjaper, sjabry, — zakrychaў Snjazhok, adkіnuўshy pehndzal', — use na senazhac'! Spravajj gonaru budze dlja nas sabrac' sena khutchehjj, chym gehta rabіlі Dzhoўnz і jago ljudzі.

Ale ў gehty momant try karovy, jakіja ўzho nejjkі chas vygljadalі nespakojjnymі, pachalі ўtrapjona rykac'. Іkh uzho cehlyja sutkі ne daіlі, і vymja ў іkh razryvalasja ad malaka. Krykhu padumaўshy, svіnnі zagadalі prynescі vjodry і davolі ўdala padaіlі karoў, bo kapyty ў іkh bylі dobra prystasavanyja da gehtaga. Neўzabave pjac' vjodraў napoўnіlіsja tlustym shumlіvym syradoem, na jakі shmat khto z zhyvjolaў pagljadaў z pavazhnym zacіkaўlennem.

— Shto budze dalejj z gehtym malakom? — spytaўsja nekhta.

— Dzhoўnz chasam padlіvaў nam krykhu malaka ў korm, — skazala adna kuryca.

— Ne khvaljujjcesja za malako, tavaryshy! — zakrychaў Napaleon, staўshy perad vjodramі. — My razgledzіm gehtae pytanne. Nam vazhnejj cjaper bіtva za ўradzhajj. Zaraz vy pojjdzece za tavarysham Snjazhkom. Ja pryjjdu praz nekal'kі khvіlіn. Naperad, tavaryshy! Senazhac' chakae.

І ўse pacjagnulіsja gurtam na senazhac' pachynac' kas'bu, a kalі ўvechary jany vjarnulіsja, nekhta zaўvazhyў, shto malako znіkla.

III

Kol'kі jany namuchylіsja і papacelі na senakose! Ale vysіlkі іkhnіja ne bylі marnyja, bo sena nakasіlі navat bol'sh, chym spadzjavalіsja.

Chasam praca davalasja cjazhka; prylady bylі razlіchany na ljudzejj, a ne na zhyvjolu, і vjalіznaju perashkodajj bylo toe, shto nіvodnaja zhyvjolіna ne magla karystacca pryladamі, jakіja vymagalі stajannja na zadnіkh nagakh. Ale svіnnі bylі takіja razumnyja, shto maglі znajjscі vyjjsce z ljuboga cjazhkaga stanovіshcha. Shto da konejj, jany vedalі na polі kozhny kamen'chyk і na samajj sprave razbіralіsja ў tym, jak kasіc' і grehbcі sena, znachna lepejj za Dzhoўnza і jago ljudzejj. Svіnnі faktychna ne pracavalі, ale kіravalі і nagljadalі za іnshymі. Pry іkh vyshehjjshym rozume bylo natural'na, shto jany voz'muc' na sjabe kіraўnіctva. Baksjoru і Kanjushyncy samіm davodzіlasja ўpragacca ў kasіlku abo konnyja grablі (nі cuglі, nі lejjcy cjaper, vjadoma zh, bylі ne patrehbnyja) і zaўzjata khadzіc' sjudy і tudy pa polі, a za іmі khadzіlі svіnnі і gukalі: «No, pajjshoў, tavarysh!» abo «Tpru, nazad, tavarysh!», u zalezhnascі ad patrehby. І ўse zhyvjoly, navat sama malen'kіja, peravarochvalі sena і zbіralі jago. Navat kachkі і kury snoўdalі cehly dzen' sjudy-tudy na soncy, nosjachy ў dzjubakh malen'kіja zhmutochkі sena. Urehshce jany skonchylі senakos, zatracіўshy na jago na dva dnі menejj, chym na gehta іshlo chasu ў Dzhoўnza і jagonykh ljudzejj. Da tago zh, gehta byў najjlepshy ўradzhajj sena za ўsju gіstoryju fermy. Strataў ne bylo zusіm; kury і kachkі z іkh pіl'nymі vochkamі padabralі ўsjo da aposhnjajj bylіnkі. І nіvodnaja zhyvjolіna na ferme ne ўkrala nі kalіva sena.

Usjo leta praca na ferme іshla jak dobra naladzhany mekhanіzm. Zhyvjoly nіkolі sabe ne ўjaўljalі, shto jany moguc' byc' takіja shchaslіvyja. Kozhny kavalak ezhy vyklіkaў u іkh nezvychajjnuju radasc', bo cjaper gehta byla sapraўdy іkh ezha, zdabytaja іmі samіmі і dzelja іkh samіkh, a ne mіzehrnyja porcyі, vydzelenyja skupym gaspadarom. Cjaper, kalі ne bylo bolejj gehtykh nіkomu ne patrehbnykh parazіtaў — ljudzejj, kozhnamu prypadala bolejj ezhy. Bolejj bylo cjaper і vol'naga chasu, khoc' zhyvjoly і ne melі nіjakaga dosvedu ў tym, jak jago bavіc'. Jany sutykalіsja z roznymі cjazhkascjamі — napryklad, praz nejjkі chas, kalі jany zbіralі zbozhzha, іm pryjjshlosja malacіc' jago na stary lad і vydzіmac' z jago mjakіnu, bo na ferme ne bylo malatarnі — ale svіnnі z svaіm rozumam і Baksjor z svajojj neveragodnaju sіlajj zaўsjody іkh ratavalі. Baksjoram zakhapljalіsja ўse. Jon byў dobry rabotnіk jashcheh za chasamі Dzhoўnza, ale cjaper jon byў nіby try kanі, a ne adzіn; bylі dnі, kalі zdavalasja, shto ўsja praca na ferme klalasja na jago magutnyja plechy. Z ranіcy da nochy jon shturkhaў і cjagnuў, і zaўsjody byў tam, dze najjcjazhehjj. Jon damovіўsja z adnym peўnіkam, kab tojj budzіў jago ranіcajj na paўgadzіny ranejj ad usіkh astatnіkh, і sam braўsja za jakuju-nebudz' pracu — takuju, jakaja zdavalasja jamu najjbol'sh neabkhodnajj, — persh chym pachynaўsja zvychajjny pracoўny dzen'. Jagonym adkazam na kozhnuju perashkodu, na kozhnuju njaўdachu bylo: «Ja budu pracavac' jashcheh starannejj!» — jon uzjaў gehtyja slovy sabe za dehvіz.

Ale kozhny pracavaў adpavedna svaіm magchymascjam. Kury і kachkі, napryklad, uratavalі pjac' bushaljaў zbozhzha pad chas zhnіva, staranna padbіrajuchy zjarnjatkі. Nіkhto ne kraў, nіkhto ne skardzіўsja za porcyі. Svarkі, bojjkі і zajjzdrasc', takіja zvychajjnyja shtodzjonnyja z'javy kolіshnіkh chasoў, cjaper amal' zusіm znіklі. Nіkhto ne ўkhіljaўsja ad pracy — cі amal' nіkhto. Molі, shto praўda, ne nadta akhvotna padnіmalasja ranіcaju і mela zvychku іscі z pracy ranejj, apraўdvajuchysja tym, shto jojj u kapyt zabіўsja kamen'. Dzіўnyja bylі і pavodzіny kata. Neўzabave ўse zaўvazhylі: jak tol'kі trehba neshta rabіc', kata nіkolі nel'ga znajjscі. Jon znіkaў na cehlyja gadzіny, tady raptam z'jaўljaўsja, kalі trehba bylo escі, abo ўvechary, kalі praca byla ўzho skonchanaja, z vygljadam, byccam tak і trehba. Ale jon zaўsjody znakhodzіў takіja cudoўnyja prabachehnnі і murkaў tak pryjazna, shto bylo prosta nemagchyma ne paveryc' u jago dobryja namery. Stary asjol Behndzhamіn, jak zdavalasja, paslja Paўstannja zusіm ne zmjanіўsja. Jon pracavaў z tojj samajj marudnajj upartascju, jak і za chasy Dzhoўnza, nіkolі ne ўkhіljajuchysja, ale і ne beruchy nіkolі dobraakhvotna dadatkovae pracy. Pra Paўstanne і jago vynіkі jon zvychajjna ne vykazvaў nіjakіkh dumak. Kalі ў jago pytalіsja, cі shchaslіvejjshy jon cjaper, paslja vygnannja Dzhoўnza, jon zvychajjna adkazvaў: «Asly zhyvuc' doўga. Nіkhto z vas jashcheh nіkolі ne bachyў mjortvaga asla», і ўse musіlі zadavol'vacca gehtym zagadkavym adkazam.

Njadzelі bylі vol'nyja ad pracy. Snedalі na gadzіnu paznejj, chym zvychajjna, a paslja snjadannja adbyvalasja cyrymonіja, jakaja neadmenna paўtaralasja kozhny tydzen'. Spachatku padnіmalі scjag. Snjazhok byў znajjshoў u rymarnі stary zjaljony abrus mіsіs Dzhoўnz і namaljavaў na іm belajj farbajj padkovu і rog. Scjag padnіmaўsja na flagshtoku perad sjadzіbajj kozhnuju njadzelju ranіcajj. Scjag byў zjaljony, jak tlumachyў Snjazhok, tamu shto jon vyjaўljaў zjaljonyja palі Anglіі, tym chasam jak padkova і rog aznachalі buduchuju Rehspublіku Zhyvjolaў, jakaja paўstane, kalі chalavechy rod budze kanchatkova zrynuty. Paslja padnjaccja scjaga ўse zhyvjoly іshlі gurtam u gumno na agul'ny zbor, jakі nazyvaўsja Skhodam. Tut planavalasja praca na nastupny tydzen', vysoўvalіsja і abmjarkoўvalіsja roznyja pastanovy. Vysoўvalі pastanovy zaўsjody svіnnі. Іnshyja zhyvjoly navuchylіsja galasavac', ale samі nіjakіkh prapanoў prydumac' ne maglі. Najjbol'sh aktyўnymі ў sprehchkakh bylі Snjazhok і Napaleon. Ale mozhna bylo zaўvazhyc', shto gehtyja dvoe nіkolі ne pagadzhalіsja mіzh saboju: kalі adzіn z іkh vykazvaў jakuju dumku, mozhna bylo byc' pehўnym, shto drugі budze jae abvjargac'. Navat kalі bylo pastanoўlena — pa sutnascі, nіkhto ne meў nіchoga suprac' — vydzelіc' malen'kі vygan za sadam u jakascі mesca adpachynku dlja zhyvjolaў, jakіja sastarylіsja і ne maglі bolejj pracavac', dyk uschalіsja zacjatyja sprehchkі nakont dakladnaga veku vykhadu na pensіju dlja roznykh katehgoryjaў zhyvjoly. Skhod zaўsjody skanchaўsja adspjavannem «Zvjaroў Brytanіі», і ўves' chas pa abedze pryznachaўsja na adpachynak.

Rymarnju svіnnі vybralі sabe za shtab. Vecharamі jany vyvuchalі tut kaval'stva, cjasljarstva і іnshyja neabkhodnyja ramjostvy z knіzhak, jakіja jany vyneslі z sjadzіby. Snjazhok sam zajjmaўsja jashcheh і arganіzavannem іnshykh zhyvjolaў u gehtak zvanyja Zhyvjol'nyja Kamіtehty, vyjaўljajuchy pry gehtym njastomnuju zaўzjatasc'. Dlja kurehjj jon zasnavaў Kamіteht pa Vytvorchascі Jaek, dlja karoў — Sajuz Chystykh Khvastoў, dlja avechak — Rukh za Bjalejjshuju Voўnu. Byў stvorany jashcheh Kamіteht Peravykhavannja Dzіkіkh Tavarystvaў (z mehtaju pryruchehnnja pacukoў і zajjcoў) і shmat іnshykh, a taksama kursy pa lіkvіdacyі nepіs'mennascі. Agulam beruchy, use gehtyja zadumy ne ўdalіsja. Sproba ўkhatnіc' dzіkіkh zhyvjolaў, napryklad, pravalіlasja amal' adrazu. Tyja pracjagvalі pavodzіc' sjabe pa-ranejjshamu, a kalі da іkh stavіlіsja z shchodrascju і spagadajj, jany prosta z gehtaga karystalі. Kot daluchyўsja da pracy Kamіtehta Peravykhavannja і kol'kі dzjon byў vel'mі aktyўny. Adzіn raz bachylі, jak jon sjadzeў na dakhu і gutaryў z verab'jamі, jakіja abachlіva trymalіsja ad jago na adleglascі. Jon raskazvaў іm, shto cjaper use zhyvjoly tavaryshy і shto ljuby verabejj mog by padyscі і sescі jamu na lapu; adnak verab'і ne navazhvalіsja padyscі blіzhehjj.

Gurtkі zh pa lіkvіdacyі nepіs'mennascі jakraz udalіsja. Da vosenі amal' kozhnaja zhyvjolіna na ferme byla ў pehўnajj stupenі pіs'mennaja.

Shto da svіnnjaў, dyk jany ўzho vydatna ўmelі chytac' і pіsac'. Sabakі navuchylіsja chytac' davolі dobra, ale ne vyjaўljalі asablіvae akhvoty chytac' neshta, aproch Sjamі Zapavedzjaў. Kaza Mjuryehl' navuchylasja chytac' krykhu lepejj za sabakaў і chasam vecharamі chytala іnshym z gazetnykh shmatkoў, jakіja jana znakhodzіla na smetnіku. Behndzhamіn umeў chytac' ne gorsh za svіnnjaў, ale nіkolі ne karystaўsja gehtym umennem. Jon kazaў, shto, nakol'kі jamu vjadoma, njama nіchoga, shto bylo b varta prachytac'. Kanjushynka vyvuchyla ўse lіtary, ale ne magla zluchyc' іkh u slovy. U Baksjora sprava ne jjshla dalejj za D. Jon mog nakrehslіc' na pjasku svaіm vjalіznym kapytom A, V, S, a tady, padcіsnuўshy vushy, abaўrehla gljadzeў na lіtary, chasam patrehsvajuchy chubam, і shto bylo mocy sprabavaў prygadac', shto zh іdze dalejj, ale tak nіkolі і ne prygadvaў. Chasam, shto praўda, jamu ўdavalasja vyvuchyc' E, F, G, N, ale da tago chasu, jak jon іkh zapomnіc', zaўsjody vyjaўljalasja, shto jon uzho zabyўsja na A, V, S, D. Narehshce jon pastanavіў, shto jamu khopіc' і chatyrokh pershykh lіtar, і shtodnja raz cі dva praktykavaўsja pіsac' іkh, kab asvjazhyc' pamjac'. Molі admovіlasja vuchyc' bol'sh za chatyry lіtary, z jakіkh skladalasja jae іmja. Jana ljubіla akuratna vykladac' іkh z galіnak і ўprygozhvac' paraju kvetachak, a paslja khadzіla navokal і zakhapljalasja svaіm mastactvam.

Nіvodnaja іnshaja zhyvjolіna na ferme ne pasunulasja dalejj za lіtaru A. Vyjavіlasja taksama, shto najjdurnejjshyja zhyvjoly, jak avechkі, kury і kachkі, bylі njazdol'nyja vyvuchyc' Sem Zapavedzjaў na pamjac'. Paslja doўgaga rozdumu Snjazhok abvjascіў, shto Sem Zapavedzjaў, pa sutnascі, moguc' byc' zvedzenyja da adnago lozunga, a menavіta: «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna». U gehtym, skazaў jon, paljagaў asnoўny pryncyp Zhyvjalіzmu. Tojj, khto glyboka іm prasjaknecca, zmozha nіkolі ne bajacca nіjakіkh chalavechykh uplyvaў. Ptushkі spachatku zapjarehchylі, bo іm zdavalasja, shto jany taksama majuc' dzve nagі, ale Snjazhok davjoў іm, shto gehta ne tak.

— Ptushynae krylo, tavaryshy, — skazaў jon, — gehta organ rukhu, a ne dotyku, і, takіm chynam, pavіnna byc' pryraўnjanae da nagі. Admetny znak chalaveka — ruka, prylada, jakoju jon chynіc' use svae zladzejjstvy.

Ptushkі ne zrazumelі doўgajj pramovy Snjazhka, ale pagadzіlіsja z jagonym tlumachehnnem, і ўse nіzhehjjshyja zhyvjoly ўzjalіsja vuchyc' novy lozung na pamjac'. «ChATYRY NAGІ DOBRA, DZVE NAGІ DREhNNA.» bylo napіsana vjalіkіmі lіtaramі na gumennajj scjane nad Sjamju Zapavedzjamі. Vyvuchyўshy narehshce gehty lozung na pamjac', avechkі pranjalіsja da jago vjalіkіm upadabannem і chasta, lezhachy ў polі, jany ўse razam pachynalі bljajac': «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna! Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna!» і bljajalі gehtak, ne stamljajuchysja, cehlymі gadzіnamі.

Napaleon Snjazhkovymі kamіtehtamі ne cіkavіўsja. Jon skazaў, shto vykhavanne moladzі — znachna vazhnejjshae za ўsjo toe, shto mozhna zrabіc' dlja daroslykh. Jakraz zdarylasja tak, shto neўzabave paslja senakosu Dzhehsі і Zvanochak abedzve ashchanіlіsja, sparadzіўshy na svet razam dzevjac' zdaroven'kіkh shchanjatak. Jak tol'kі jany advuchylіsja ad matchynaga malaka, Napaleon zabraў іkh ad matak і skazaў, shto sam paklapocіcca ab іkhnіm vykhavannі. Jon zanjos іkh na garyshcha, kudy mozhna bylo trapіc' tol'kі pa drabіne z rymarnі, і tam trymaў іkh u takіm adasobnennі, shto ўse na ferme neўzabave pra іkh zabylіsja.

U khutkіm chase raskrylasja tajamnіca tago, kudy znіkala malako. Jago dameshvalі shtodnja ў ezhu svіnnjam. Pachalі ўzho vyspjavac' rannіja jablykі, і trava ў sadze byla ўsypanaja apadkamі. Use zhyvjoly merkavalі jak pra neshta samo sabojj zrazumelae, shto jablykі buduc' dzjalіc' na ўsіkh paroўnu; adnak adnojjchy vyjjshaў zagad, pavodle jakoga ўse apadkі musіlі sabrac' і zanescі ў rymarnju na spazhytak svіnnjam. Nekhta pasprabavaў narakac', ale nіchoga ne dapamaglo. Use svіnnі bylі adnadushnyja ў gehtym pytannі, navat Snjazhok і Napaleon. Dac' usіm іnshym neabkhodnyja tlumachehnnі vyslalі Vіskuna.

— Tavaryshy! — zakrychaў jon. — Spadzjajusja, vy ne lіchyce, shto my, svіnnі, robіm gehta dzelja ehgaіzmu abo pryvіlejaў? Shmat khto z nas papraўdze ne ljubіc' malaka і jablykaў. Ja і sam іkh ne ljublju. Adzіnae, dzelja chago my іkh jamo, — kab zakhavac' svajo zdaroўe. Malako і jablykі (a gehta, tavaryshy, dakazana navukajj) zmjashchajuc' u sabe rehchyvy, absaljutna neabkhodnyja dlja dobraga pachuvannja svіnnjaў. My, svіnnі, — pracaўnіkі razumovae pracy. Usjo kіravanne fermaju і paradak na jojj zalezhac' ad nas. Udzen' і ўnochy my klapocіmsja pra vash dabrabyt. Vos' zha jakraz dzelja vas my p'jom gehtae malako і jamo gehtyja jablykі. Cі vedaece vy, shto b zdarylasja, kalі b my, svіnnі, ne spravіlіsja z svaіmі abavjazkamі? Dzhoўnz vjarnuўsja b! Tak, Dzhoўnz vjarnuўsja b! Napehўna, tavaryshy, — krychaў Vіskun ledz' ne ўmol'nym golasam, skokajuchy sjudy-tudy і matljajuchy khvastom, — napehўna, sjarod vas njama nіkoga, khto zakhaceў by, kab vjarnuўsja Dzhoўnz?

І praўda, kalі і bylo neshta, u chym zhyvjoly bylі calkam upehўnenyja, dyk gehta toe, shto jany ne khacelі, kab Dzhoўnz vjarnuўsja. І kalі ўsjo bylo vystaўlena ў takіm svjatle, іm ne bylo chago skazac'. Vazhnasc' tago, kab svіnnі zastavalіsja pry dobrym zdaroўі, byla azh zanadta vіdavochnaja. І tamu bez dalejjshykh sprehchak bylo damoўlena, shto ўsjo malako і apadkі jablykaў (a taksama і ўves' uradzhajj, kalі jany daspejuc') buduc' nalezhac' adnym svіnnjam.

IV

Da kanca leta vestka pra toe, shto adbylosja na Ferme Zhyvjolaў, razyshlasja pa ўsіm navakollі. Snjazhok і Napaleon shtodnja vysylalі pa kol'kі galuboў, jakіja melіsja ўvajjscі ў znosіny z zhyvjolaju na susednіkh fermakh, raskazac' jojj gіstoryju Paўstannja і navuchyc' melodyі «Zvjaroў Brytanіі».

Mіstehr Dzhoўnz cjaper najjchascejj bavіў chas u bary ўіlіngdanskajj karchmy «Chyrvony leў», skardzjachysja kozhnamu, khto b nі trapіўsja, na ўchynenuju jamu njaljudskuju nespravjadlіvasc' — jak jago vygnala z jagonaga majontka nejjkaja kupka nіchoga ne vartykh zhyvjolіn. Іnshyja gaspadary spachuvalі jamu dzelja prylіku, ale ne nadta spjashalіsja jamu nechym dapamagchy. U dushy kozhny z іkh pataemna razvazhaў, cі nel'ga bylo b Dzhoўnzava njashchasce pavjarnuc' nejak na svaju karysc'. Na shchasce, uladal'nіkі gaspadarak, pryleglykh da Fermy Zhyvjolaў, uves' chas ne ladzіlі mіzh saboju. Adna z іkh, shto zvalasja Foksvud, byla vjalіkajj zanjadbanajj starasveckajj gaspadarkaju, zbol'shaga zaroslajj lesam, sa zmarnavanymі pashamі і nesamavіtymі agarodzhamі. Gaspadar, mіstehr Pіlkіngtan, byў njadbajjny, lenavaty panok, jakі bol'shasc' svajjgo chasu prysvjachaў, zalezhna ad pary, rybalcy abo paljavannju. Drugaja gaspadarka, Pіnchfіld, byla menshaja і lepsh dagledzhanaja. Jae ўladal'nіk, mіstehr Frehdehryk, uparty і sprytny dzjalok, uves' chas z nekіm sudzіўsja і meў slavu njaўstuplіvaga ў zdzelkakh chalaveka. Gehtyja dvoe tak ne ljubіlі adzіn adnago, shto іm cjazhka bylo pryjjscі da nejjkaga pagadnennja, navat kalі sprava tychylasja abarony іkh іntarehsaў.

Tym ne menejj іkh ne na zhart spalokhala paўstanne na Ferme Zhyvjolaў, і jany pastaralіsja zrabіc', shto maglі, kab іkh ulasnyja zhyvjoly jak maga menejj pra gehta vedalі. Spachatku jany sprabavalі vysmejac' samu іdehju tago, shto zhyvjoly samі moguc' vescі gaspadarku. Tydnі praz dva ўsjo gehta razvalіcca samo pa sabe, kazalі jany. Jany puskalі chutkі, shto zhyvjoly na Ferme Mehnar (jany і dalejj uparta nazyvalі jae «Ferma Mehnar», ne cerpjachy nazvy «Ferma Zhyvjolaў») uves' chas vajujuc' pamіzh saboju і tamu khutka pamruc' z goladu. Kalі prajjshoў nejjkі chas, a zhyvjoly zusіm ne pamerlі z goladu, Frehdehryk і Pіlkіngtan zavjalі іnshuju pesnju і pachalі gavaryc' pra strashny shal zlachynnascі і raspusty, jakі nіbyta ljutavaў cjaper na Ferme Zhyvjolaў. Kazalі, shto zhyvjoly tam jaduc' adna adnu, katujuc' adna adnu raspalenymі da chyrvanі padkovamі, a samak uzhyvajuc' supol'na. Vos' shto vyjjshla z gehtaga paўstannja suprac' zakonaў Pryrody, kazalі Frehdehryk і Pіlkіngtan.

Adnak nіkhto da kanca ne veryў gehtym bajjkam. Njajasnyja і perakruchanyja chutkі pra dzіvosnuju fermu, dze zhyvjoly, vygnaўshy ljudzejj, stalіsja gaspadaramі svajjgo zhyccja, razykhodzіlіsja ўsjo dalejj, і ўves' gehty god u navakollі ne spadala khvalja buntarnykh nastrojaў. Zaўsjody paslukhmjanyja bykі raptam zrabіlіsja dzіkіmі, avechkі znosіlі agarodzhy і pljazhylі kanjushynu, karovy perakul'valі dajonkі, konі admaўljalіsja skakac' ceraz perashkody і perakіdalі praz іkh konnіkaў. Ale, shto najjgorsh, melodyja і navat slovy «Zvjaroў Brytanіі» bylі vjadomyja paўsjul'. Jany z dzіўnajj khutkascju razyshlіsja sjarod zhyvjolaў navakollja. Chujuchy gehtuju pesnju, ljudzі ne maglі strymac' svajojj ljutascі, khoc' і rabіlі vygljad, shto lіchac' jae prosta smeshnaju. Jany ne maglі zrazumec', kazalі jany, jak samі zhyvjoly moguc' dajjscі da tago, kab spjavac' takuju dzіkuju lukhtu. Kozhnaja zhyvjolіna, zaspetaja za tym, shto spjavae gehtuju pesnju, karalasja dubcom na mescy. І, adnak, pesnju gehtuju nel'ga bylo zadushyc'. Jae vysvіstvalі ў zhyvaplotakh drazdy, burkatalі ў vjazakh galuby, jana chulasja ў grukace kuznjaў і ў gudze carkoўnykh zvanoў. І kalі chalavechyja stvarehnnі slukhalі jae, jany pataemna bajalіsja, chujuchy ў jojj praroctva svajojj buduchajj zaguby.

Na pachatku kastrychnіka, kalі zbazhyna byla zzhataja і stajala ў scіrtakh, a chastka byla ўzho abmalochanaja, pryljacela, kruzhljajuchy ў pavetry, kupka galuboў і sela na panadvorku Fermy Zhyvjolaў u njazvyklym uzrushehnnі. Dzhoўnz і ўse jago ljudzі, dy jashcheh paўtuzіna іnshykh z Foksvuda і Pіnchfіlda, uvajjshlі praz bramu і rukhalіsja cjaper darogaju, shto vjala da fermy. Use jany neslі kіі, apracha Dzhoўnza, jakі stupaў naperadze z strehl'baju ў rukakh. Jany vіdavochna zbіralіsja advajavac' fermu.

Gehtaga chakalі ўzho daўno, і tamu ўsjo bylo zagadzja padrykhtavana. Snjazhok, jakі ўvazhlіva vyvuchyў staruju knіgu pra vypravy Julіja Cehzara, znojjdzenuju ў sjadzіbe, uzjaў na sjabe kіravanne abaronnymі aperacyjamі. Jon khutka razdaў zagady, і praz paru khvіlіn kozhnaja zhyvjolіna byla ўzho na svaіm bajavym pastu.

Kalі chalavechyja stvarehnnі nablіzіlіsja da budynkaў fermy, Snjazhok raspachaў svaju pershuju ataku. Use galuby, kol'kascju tryccac' pjac', ljotalі sjudy-tudy nad galovamі ljudzejj і brudzіlі na іkh z pavetra; і pakul' ljudzі abcіralіsja, gusі, shto khavalіsja za zhyvaplotam, kіnulіsja na іkh і pachalі bjazlіtasna shchypac' іkh za lytkі. І, adnak, gehta byla tol'kі ljogkaja papjarehdnjaja sutychka, skіravanaja na toe, kab stvaryc' razlad u shehragakh supracіўnіka, і ljudzі ljogka adagnalі gusejj kіjamі. Tady Snjazhok kіnuў u bojj druguju lіnіju atakі. Mjuryehl', Behndzhamіn і ўse avechkі, na chale z Snjazhkom, rynulіsja naperad і pachalі taўchy і bascі ljudzejj z usіkh bakoў, tym chasam jak Behndzhamіn, pavjarnuўshysja, bіў іkh svaіmі malen'kіmі kapytamі. Ale і tut ljudzі z svaіmі kіjamі і padkutymі cvіkamі botamі bylі macnejjshyja za іkh; raptam, pachuўshy Snjazhkoў vіsk, shto bylo sіgnalam da adstuplennja, use zhyvjoly pavjarnulіsja і ўcjaklі na ўnutrany dvor.

Ljudzі azvalіsja peramozhnym voklіcham. Jany ўbachylі, jak іm zdavalasja, shto іkh voragі ўcjakajuc', і bjazladna kіnulіsja za іmі. Gehta bylo jakraz toe, chago spadzjavaўsja Snjazhok. Jak tol'kі jany zabeglі ў dvor, try kanі, try karovy і ўse astatnіja svіnnі, shto khavalіsja ў zasadze ў khljave, nechakana vyjjshlі na іkh z tylu, adrehzaўshy shljakhі da adstuplennja. І tady Snjazhok daў sіgnal da atakі. Sam jon abrynuўsja na Dzhoўnza. Dzhoўnz ubachyў jago, uznjaў strehl'bu і strehlіў. Shracіny pradzjorlі kryvavyja palosy na Snjazhkovajj spіne, і adna avechka ўpala mjortvaja. Ne spynjajuchysja nі na khvіlіnu, Snjazhok uvalіў use svae shehsc' pudoў u nogі Dzhoўnzu. Dzhoўnz pavalіўsja ў kuchu gnoju, і strehl'ba vypala ў jago z ruk. Ale najjstrashnejjshae vіdovіshcha ўjaўljaў saboju Baksjor, jakі staў dybkі і vybrykvaў svaіmі padkutymі zhalezam kapytamі, jak staenny zharabok. Jago pershy ўdar luchyў u galavu pamochnіku konjukha z Foksvuda, і tojj nezhyvy rasplastaўsja ў grazі. Ubachyўshy gehta, nekal'kі chalavek pakіdalі svae kіі і pasprabavalі ўcjachy. Іkh akhapіla panіka, і ў nastupnuju khvіlіnu ўse zhyvjoly, sabraўshysja razam, ganjalі іkh pa ўsіm dvary. Іkh bіlі ragamі і nagamі, kusalі і taptalі. Ne bylo nіvodnajj zhyvjolіny na ferme, jakaja b pa-svojjmu na іkh ne papomscіlasja. Navat kot, raptoўna saskochyўshy z dakhu na plechy pastukhu, zapuscіў kіpcjury jamu ў shyju, і tojj pachaў krychac' nemym golasam. U tojj momant, kalі brama raschynіlasja, ljudzі z radascju kіnulіsja z dvara і pabeglі da gascіnca. І tak, praz pjac' khvіlіn paslja ўvarvannja, jany ganebna adstupіlі tojj samajj darogajj, jakojj bylі pryjjshlі, a za іmі, sykajuchy, beglі charadoju gusі і shchypalі іkh za lytkі.

Use ljudzі ўcjaklі, aproch adnago. Vjarnuўshysja ў dvor, Baksjor pakrataў kapytom pamochnіka konjukha, jakі ljazhaў nіcma, tvaram u graz', sprabujuchy peravjarnuc' jago. Khlopec ne varushyўsja.

— Jon pamjor, — z sumam vymavіў Baksjor. — Ja ne khaceў jago zabіvac'. Ja zabyўsja, shto ў mjane zhaleznyja padkovy. Khto cjaper paveryc', shto ja zrabіў gehta ne naўmysna?

— Bez santymentaў, tavarysh! — zakrychaў Snjazhok, z chyіkh ranaў usjo jashcheh cjakla kroў. — Vajjna josc' vajjna. Dobry chalavek — mjortvy chalavek.

— Ja ne khachu zabіvac', navat ljudzejj, — paўtaryў Baksjor, і vochy jago napoўnіlіsja sljaz'mі.

— A dze Molі? — usklіknuў nekhta.

Molі і sapraўdy ne bylo vіdac'. Na khvіlіnu ўznjaўsja vjalіkі pjarehpalakh; bajajaіsja, shto ljudzі maglі nejak jojj nashkodzіc' abo navat zvescі jae z saboju. Urehshce, adnak, jae znajjshlі — jana khavalasja ў svaіm stojjle, zasunuўshy galavu ў sena. Jana ўcjakla, jak tol'kі pachula strehl. Adnak, kalі ўse vjarnulіsja z poshukaў, vyjavіlasja, shto pamochnіk konjukha, jakі byў tol'kі aglushany, paspeў achomacca і ўcjachy.

Zhyvjoly znoў sabralіsja ўse razam u vjalіkіm uzrushehnnі і, perakrykvajuchy adna adnu, raspavjadalі pra svae podzvіgі ў bіtve. Tut zha adbylosja іmpravіzavanae svjatkavanne peramogі. Byў uznjaty scjag, і kol'kі razoў zapar bylі praspjavanyja «Zvjary Brytanіі», paslja adbylosja ўrachystae pakhavanne paleglajj u baі avechkі, і na jae magіle byў pasadzhany kust glogu. Snjazhok vystupіў nad magіlaju z karotkajj pramovajj, padkrehslіўshy, shto kozhnaja zhyvjolіna musіc' byc' gatovaja zagіnuc' za Fermu Zhyvjolaў, kalі gehta spatrehbіcca.

Zhyvjoly adnadushna pastanavіlі zasnavac' vaennuju ўznagarodu — medal' «Zhyvjola-Gerojj» pershaga klasa, jakі byў adrazu ўruchany Snjazhku і Baksjoru. Gehty masjanzhovy medal' (u sapraўdnascі zh gehta bylі masjanzhovyja bljakhі, znojjdzenyja ў rymarnі) nalezhala nasіc' u njadzelі і svjaty. Zasnavalі taksama medal' «Zhyvjola-Gerojj» drugoga klasa, jakіm pasmjarotna ўznagarodzіlі zabіtuju avechku.

Shmat sprachalіsja ab tym, jak nazvac' gehtuju slaўnuju bіtvu. Narehshce jae nazvalі Bіtva pry Khljave, bo jakraz tam khavalasja zasada. Strehl'bu mіstehra Dzhoўnza znajjshlі ў grazі, a bylo vjadoma, shto ў sjadzіbe josc' patrony. Vyrashylі ўstaljavac' strehl'bu lja flagshtoka ў jakascі garmaty і straljac' z jae dvojjchy na god — dvanaccataga kastrychnіka, u gadavіnu Bіtvy pry Khljave, і ў dzen' napjarehdadnі Janavajj nochy, u gadavіnu Paўstannja.

V

Z nablіzhehnnem zіmy pavodzіny Molі pachalі ўsjo bol'sh і bol'sh nepakoіc'. Jana spaznjalasja na pracu kozhnajj ranіcy, prosjachy prabachehnnja, shto praspala, і skardzіlasja na nejjkі zagadkavy bol', khoc' apetyt u jae zastavaўsja cudoўny. Za ljuboju zachehpkajj jana ўcjakala z pracy і іshla na vadapojj, dze padoўgu stajala і achmurehla ўzіralasja ў svajo adljustravanne ў vadze. Ale khadzіlі chutkі і pra neshta bol'sh sur'joznae. Adnojjchy, kalі Molі bjazdumna prakhadzhalasja pa dvary, pamakhvajuchy svaіm daўgіm khvastom і zhujuchy bylіnku, Kanjushynka advjala jae ўbok.

— Molі, — skazala jana, — mne trehba vel'mі sur'jozna z tabojj pagavaryc'. Sjonnja ranіcajj ja bachyla, jak ty gljadzela praz agarodzhu, shto addzjaljae Fermu Zhyvjolaў ad Foksvuda. Adzіn z ljudzejj mіstehra Pіlkіngtana stajaў z tago boku agarodzhy. Ja byla vel'mі daljoka, ale ja amal' perakananaja, shto bachyla, jak jon gavaryў z tabojj і ty dazvaljala jamu gladzіc' svojj nos. Shto gehta znachyc', Molі?

— Ja tam ne byla! Ja gehtaga ne rabіla! Gehta njapraўda! — zakrychala Molі і pachala vytapyrvacca і bіc' kapytamі zjamlju.

— Molі! Pagljadzі mne ў vochy. Cі daesh ty mne slova gonaru, shto tojj chalavek ne gladzіў tabe nos?

— Gehta njapraўda! — paўtaryla Molі, ale jana ne magla pagljadzec' Kanjushyncy ў vochy і kіnulasja naўcjokі, paskakaўshy naўzgalop u pole.

Tady Kanjushyncy pryjjshla ў galavu adna dumka. Nіkomu nіchoga ne kazhuchy, jana pajjshla ў stojjla Molі і adgarnula kapytom salomu. Pad salomaju byla skhavanaja kuchka kavalkaў cukru і nekal'kі skrutkaў roznakaljarovykh stuzhak.

Praz try dnі Molі znіkla. Nekal'kі tydnjaў nіkhto ne vedaў, kudy jana padzelasja, pakul' galuby ne pavedamіlі, shto bachylі jae na drugіm kancy Ўіlіngdana. Jana stajala zaprehzhanaja ў prygozhuju kalymazhku, pafarbavanuju ў chyrvonae і chornae, shto chakala kalja karchmy. Toўsty chyrvanatvary chalavek u kljatchastykh brydzhakh і getrakh, jakі vygljadaў na karchmara, gladzіў jojj nos і karmіў jae cukram. Jana byla nanova padstryzhanaja, і ў gryve byla ўplecenaja punsovaja stuzhka. Vіdac', jana vel'mі dobra bavіla chas, jak skazalі galuby. Nіkhto z zhyvjolaў bol'sh nіkolі ne zgadvaў pra Molі.

U studzenі nastala surovae nadvor'e. Zjamlja byla Cvjordaja, jak zhaleza, і na polі ne bylo chago rabіc'. U vjalіkіm gumne adbyvalasja shmat skhodaў, svіnnі zajjmalіsja planavannem pracy na nastupny sezon. Nejak samo saboju sklalasja, shto svіnnі, jakіja bylі vіdavochna razumnejjshyja za іnshuju zhyvjolu, vyrashalі ўse pytannі, shto datychylі fermy, khoc' rashehnnі і melіsja byc' ukhvalenyja bol'shascju galasoў. І gehtkі paradak dzeіў by davolі dobra, kalі b ne sprehchkі pamіzh Snjazhkom і Napaleonam. Gehtyja dvoe razykhodzіlіsja ў pogljadakh paўsjul', dze tol'kі bylo magchymae razykhodzhanne. Kalі adzіn z іkh prapanavaў zasejac' bol'shuju ploshchu jachmenem, dyk mozhna bylo byc' pehўnym, shto drugі zapatrabue bol'shae ploshchy pad avjos, і kalі adzіn kazaў, shto toe і toe pole jakraz prydatnae pad kapustu, dyk drugі abvjashchaў, shto jano nі na shto іnshae ne nadaecca, jak na karanjaplody. Kozhny meў svaіkh prykhіl'nіkaў, і chasam adbyvalіsja zacjatyja sprehchkі. Na skhodakh Snjazhok chasta peramagaў dzjakujuchy svaіm blіskuchym pramovam, ale Napaleonu bol'sh udavalasja nazbіrac' sabe adnadumcaў u chase pamіzh skhodamі. Asablіvy pospekh jon meў sjarod avechak. Aposhnіm chasam avechkі ўzjalіsja bljajac' lozung «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna» kalі trehba і kalі ne trehba, chasam perapynjajuchy svaіm bljajannem Skhod. Mozhna bylo zaўvazhyc', shto jany melі asablіvuju skhіl'nasc' bljajac' svojj lozung u sama vazhnyja momanty Snjazhkovykh pramoў. Snjazhok jakraz dehtaljova vyvuchyў nekal'kі starykh numaroў znojjdzenaga ў sjadzіbe chasopіsa «Fermer і zhyvjolavod» і byў poўny shyrokіkh planaў roznykh navіnak і ўdaskanalennjaў. Jon z vedannem spravy gavaryў pra drehnazhnyja sіstehmy, sіlas і kampost, vypracavaў skladany praekt, pavodle jakoga ўse zhyvjoly musіlі klascі svojj gnojj nepasrehdna ў polі, kozhny dzen' na novym mescy, kab skaracіc' pracu na peravozku. Napaleon nіjakіkh svaіkh praektaў ne prapanoўvaў, a tol'kі spakojjna kazaў, shto Snjazhkovy nіkudy ne vartyja, і, zdavalasja, chakaў svajjgo chasu. Ale z usіkh іkhnіkh sprehchak najjbol'sh zacjataja razgarehlasja vakol pytannja ab vetraku.

Na doўgіm vygane, nedaljoka ad gaspadarchykh pabudoў, byў malen'kі ўzgorak — najjvyshehjjshaja mjascіna na ferme. Agledzeўshy mjascovasc', Snjazhok abvjascіў, shto gehta sama prydatnae mesca dlja vetraka, jakі b pryvodzіў u rukh generatar і zabjaspechvaў fermu ehlektrychnascju. Gehta dazvolіla b asvjatlіc' і acjaplіc' uzіmku stajjnі, puscіc' u khod cyrkuljarnuju pіlu, sjachkarnju, burakarehzku і ehlektrychnuju daіl'nuju mashynu. Zhyvjoly nіkolі ne chulі pra neshta padobnae (bo ferma byla staraja і mela tol'kі sama prymіtyўnyja mekhanіzmy) і zdzіўlena slukhalі, jak Snjazhok maljavaў va ўjaўlennі dzіvosnyja karcіny, jak mashyny buduc' pracavac' za іkh, a samі jany tym chasam buduc' pasvіcca ўdostal' na polі abo ўdaskanal'vac' rozum chytannem і razmovamі.

Praz nekal'kі tydnjaў Snjazhkovy praekty vetraka bylі calkam gatovyja. Mekhanіchnyja padrabjaznascі pakhodzіlі galoўnym chynam z trokh knіg, shto nalezhalі mіstehru Dzhoўnzu, — «Tysjacha karysnykh paradaў pa gaspadarcy», «Kozhny sam sabe muljar» і «Ehlektrychnasc' dlja pachatkoўcaў». Snjazhok vybraў sabe za kabіnet pavec', jakaja nekalі vykarystoўvalasja jak іnkubatar і dze byla gladkaja draўljanaja padloga, na jakojj dobra maljavac'. Jon zachynjaўsja tam na cehlyja gadzіny. Zaklaўshy patrehbnuju staronku kamenem і zacіsnuўshy kavalak krehjjdy pamіzh kostkamі kapyta, jon khucen'ka vadzіў іm sjudy-tudy, krehsljachy lіnіju za lіnіjajj і pavіskvajuchy ad zakhaplennja. Pastupova charcjazhy peratvarylіsja ў skladanuju blytanіnu shkіvaў і shascernjaў, jakaja zajjmala bol'sh za palovu padlogі і, khoc' zdavalasja astatnіm zhyvjolam calkam nezrazumelajj, rabіla na іkh vjalіkae ўrazhanne. Use jany prykhodzіlі pagljadzec' na Snjazhkovy maljunkі, prynamsі, raz na dzen'. Prykhodzіlі navat kury і kachkі, usjaljak starajuchysja ne nastupіc' na krehjjdavyja ryskі. Tol'kі Napaleon trymaўsja navoddal'. Jon adrazu vykazaўsja suprac' vetraka. Ale adnojjchy jon nechakana pryjjshoў pragledzec' charcjazhy. Jon, cjazhka stupajuchy, abyshoў pavetku, prygledzeўsja da kozhnajj drabnіcy ў charcjazhakh і navat raz cі dva panjukhaў іkh, paslja pastajaў khvіlіnku, pazіrajuchy na іkh kraem voka; tady raptam padnjaў nagu, pabruіў na charcjazhy і vyjjshaў, ne skazaўshy nі slova.

Pamіzh nasel'nіkamі fermy zaznachyўsja glybokі padzel u pytannі ab vetraku. Snjazhok ne admaўljaў, shto pabudavac' jago — sprava njaprostaja. Trehba budze nanescі kamennja і zmuravac' sceny, tady zrabіc' kryly, a paslja gehtaga spatrehbіcca generatar і pravady. (Jak usjo gehta dastac', Snjazhok ne kazaў.) Ale jon scvjardzhaў, shto ўsjo gehta mozhna zrabіc' za god. Zatoe paslja, abjacaў jon, budze zaashchadzhana stol'kі pracy, shto zhyvjolam trehba budze pracavac' tol'kі try dnі na tydzen'. Napaleon, sa svajjgo boku, padkrehslіvaў, shto vjalіkajj neabkhodnascju bjaguchaga momantu z'jaўljaecca pavyshehnne vytvorchascі kharchoў і shto kalі jany buduc' marnavac' chas na pabudovu vetraka, to jany ўse pamruc' z goladu. Zhyvjoly padzjalіlіsja na dzve frakcyі: adna pad lozungam «Za Snjazhka і trokhdzjonny tydzen'», a drugaja — «Za Napaleona і poўnae karyta». Behndzhamіn byў adzіny, khto ne daluchyўsja da nіvodnajj frakcyі. Jon ne veryў nі ў toe, shto pabol'shae ezhy ў karyce, nі ў toe, shto vjatrak zaashchadzіc' pracu. Budze vjatrak abo ne budze, kazaў jon, zhyccjo ўsjo adno budze takoe, jakoe bylo dagehtul' — gehta znachyc' kepskae.

Pobach sa sprehchkamі vakol vetraka garachym bylo і pytanne abarony fermy. Bylo calkam veragodna, shto, khoc' chalavechyja stvarehnnі і bylі razbіtyja ў Bіtve pry Khljave, jany maglі zrabіc' jashcheh adnu, bol'sh rashuchuju sprobu advajavac' fermu і adnavіc' panavanne mіstehra Dzhoўnza. Jany tym bolejj melі na gehta padstavy, shto navіna pra іkh parazhehnne razyshlasja pa navakollі і zhyvjoly na susednіkh fermakh zrabіlіsja naturlіvyja, jak nіkolі ranejj. Jak zvychajjna, Snjazhok і Napaleon ne pagadzhalіsja mіzh saboju. Pavodle Napaleona, shto zhyvjoly musіlі zrabіc', dyk gehta zdabyc' pal'nuju zbroju і praktykavacca ў jae ўzhyvannі. Pavodle Snjazhka, jany musіlі vysylac' shtoraz bolejj galuboў, kab razdz'muc' paўstanne sjarod zhyvjolaў na іnshykh fermakh. Adzіn scvjardzhaў, shto kalі jany ne navuchacca baranіcca, dyk nepazbezhna buduc' zavajavanyja, drugі scvjardzhaў, shto kalі paўstannі adbuducca paўsjul', іm ne budze patrehby baranіcca. Zhyvjoly slukhalі spachatku Napaleona, paslja Snjazhka і ne maglі zrazumec', khto z іkh mae racyju; і sapraўdy, jany zaўsjody pagadzhalіsja z tym, khto jakraz u gehty momant pramaўljaў.

Narehshce nastaў dzen', kalі Snjazhkovy charcjazhy bylі gatovyja. Na Skhodze, shto meўsja adbycca nastupnajj njadzeljajj, pytanne pra pabudovu vetraka vynosіlasja na galasavanne. Kalі zhyvjoly sabralіsja ў vjalіkіm gumne, Snjazhok ustaў і, khoc' jago chasam perapynjala bljajanne avechak, vyklaў svae argumenty za pabudovu vetraka. Tady Napaleon padnjaўsja dlja adkazu. Jon vel'mі spakojjna skazaў, shto vjatrak — gehta bjazgluzdzіca і shto jon nіkomu ne raіc' galasavac' za jago, і tut zha znoў seў; gavaryў jon usjago nejjkіkh tryccac' sekund і, zdavalasja, ne zvazhaў, cі zrabіlі jago slovy khoc' najjmenshae ўrazhanne na prysutnykh. U adkaz na gehta Snjazhok uskochyў na nogі і, prykryknuўshy na avechak, jakіja znoў pachalі bljajac', vystupіў z palymjanym zaklіkam na karysc' vetraka. Dagehtul' zhyvjoly bylі amal' paroўnu padzeleny ў svaіkh prykhіl'nascjakh, ale praz khvіlіnu Snjazhok zakhapіў іkh svaіm krasamoўstvam. Krasamoўnymі frazamі jon raspіsaў karcіnu zhyccja na Ferme Zhyvjolaў, jakіm jano maglo b byc', kalі b cjazhar nepasіl'najj pracy byў znjaty z іkh spіn. Cjaper jago ўjaўlenne lunala znachna vyshehjj za sjachkarnі і ehlektradaіlkі. Ehlektrychnasc', kazaў jon, zmozha pryvescі ў rukh malatarnі, plugі, barony, kasіlkі, zhnejjkі, snopavjazalkі і, aproch tago, zabjaspechyc' kozhnae stojjla ehlektrychnym svjatlom, khalodnajj і garachajj vadoju і ehlektrychnym acjaplennem. Kalі jon skonchyў pramovu, nіkhto ўzho ne sumnjavaўsja ў tym, u jakі bok pojjdze galasavanne. Ale jakraz u gehty momant Napaleon ustaў і, nejak dzіўna pagljadzeўshy skosa na Snjazhka, pranіzlіva zavіshchaў, tak, jak nіkhto jashcheh nіkolі ne chuў.

U adkaz na gehta pachuўsja strashny brehkh znadvorku, і dzevjac' vjalіznykh sabakaў z ababіtymі bljakhajj ashyjjnіkamі ўvarvalіsja ў gumno. Jany kіnulіsja prosta na Snjazhka, jakі adno shto paspeў adskochyc' ubok і ўkhіlіcca ad іkh vostrykh zuboў. Praz momant jon byў uzho za dzvjaryma, і sabakі beglі za іm. Znjameўshy ad strakhu і zdzіўlennja, use zhyvjoly vyjjshlі pagljadzec' na pagonju. Snjazhok beg praz doўgі vygan u bok gascіnca. Jon beg, jak tol'kі mozha begchy svіnnja, ale sabakі bylі ўzho ў jago na pjatakh. Raptam jon paslіznuўsja, і zdalosja, shto zaraz jany skhopjac' jago. Ale jon padkhapіўsja і pabeg jashcheh khutchehjj, adnak sabakі znoў amal' jago dagnalі. Adzіn z іkh uzho blіzka ne skhapіў zubamі Snjazhkoў khvost, ale Snjazhok paspeў vyrvacca. Tady jon dadaў jashcheh krykhu sprytu і, pad samym nosam u sabakі, shusnuў praz dzіrku ў zhyvaploce, і bol'sh jago nіkhto ўzho ne bachyў.

Maўklіvyja і napalokhanyja, zhyvjoly zabralіsja nazad u gumno. Praz khvіlіnu vjarnulіsja sabakі. Spachatku nіkhto ne mog daўmecca, adkul' uzjalіsja gehtyja stvarehnnі, ale khutka znajjshlasja razgadka: gehta bylі tyja samyja shchanjaty, jakіkh Napaleon zabraў ad matak і gadavaў asobna. Khoc' jashcheh і maladyja, gehta bylі ўzho vjalіznyja sabakі, jakіja zlavesnym vygljadam nagadvalі vaўkoў. Jany trymalіsja kalja Napaleona. Bylo zaўvazhana, shto jany vіljalі khvastamі jamu gehtaksama, jak nekalі іnshyja sabakі vіljalі mіstehru Dzhoўnzu.

Napaleon, za jakіm іshlі sabakі, uzyshoў na pryўznjatuju pljacoўku, dze nekalі stajaў Major, kab vystupіc' z pramovajj. Jon abvjascіў, shto ad gehtaga chasu njadzel'nyja ranіshnіja Skhody admjanjajucca. Jany nepatrehbnyja, skazaў jon, і tol'kі zabіrajuc' chas. U dalejjshym use pytannі zhyccjadzejjnascі fermy buduc' vyrashacca admyslovym svіnym kamіtehtam z іm samіm na chale. Jany buduc' zbіracca za zachynenymі dzvjaryma і paslja buduc' pavedamljac' іnshym pra svae pastanovy. Zhyvjoly buduc' pa-ranejjshamu zbіracca kozhnuju njadzelju ranіcajj, kab pryvіtac' scjag, praspjavac' «Zvjary Brytanіі» і atrymac' zagady na tydzen'; ale nіjakіkh sprehchak і abmerkavannjaў bol'sh ne budze.

Njagledzjachy na ўzrushehnne, vyklіkanae vygnannem Snjazhka, zhyvjoly bylі zbjantehzhanyja gehtym pavedamlennem. Nekatoryja z іkh navat і zapjarehchylі b, kalі b znajjshlі neabkhodnyja argumenty. Navat Baksjor byў njamala ўskhvaljavany. Jon padcіsnuў vushy, kol'kі razoў trasjanuў gryvajj і pasprabavaў sparadkavac' svae dumkі; ale ўrehshce jon tak і ne znajjshoў shto skazac'. Nekatoryja svіnnі, adnak, vyraznejj vyjavіlі svaju pazіcyju. Chatyry maladyja parsjukі, shto sjadzelі naperadze, nezadavolena zavіshchalі і ўse chacvjora ўskochylі na nogі і pachalі gavaryc' use razam. Ale raptam sabakі, shto sjadzelі vakol Napaleona, pagrozlіva zagyrkalі, і svіnnі zmoўklі і selі na svae mescy. Tady avechkі zabljajalі svajo zhakhlіvae «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna», bljajanne cjagnulasja amal' chvehrc' gadzіny і paklala kanec usjamu abmerkavannju.

Paslja gehtaga Vіskun byў upaўnavazhany prajjscіsja pa ўsjojj ferme і rastlumachyc' usіm astatnіm novy paradak.

— Tavaryshy, — kazaў jon, — ja spadzjajusja, shto kozhny z vas cehnіc' akhvjarnasc' tavarysha Napaleona, jakі ўzjaў na sjabe gehty dadatkovy cjazhar. Ne dumajjce, tavaryshy, shto byc' pravadyrom — gehta neshta pryemnae! Naadvarot, gehta vjalіkaja і cjazhkaja adkaznasc'. Nіkhto ne veryc' tak glyboka, jak tavarysh Napaleon, shto ўse zhyvjoly roўnyja. Jon byў by tol'kі shchaslіvy dac' vam magchymasc' vyrashac' samіm za sjabe. Ale zh chasam vy maglі b prymac' njapravіl'nyja rashehnnі, tavaryshy, і shto b tady bylo? Ujavіce, shto vy maglі b vyrashyc' padtrymac' Snjazhka z jagonymі bjazgluzdymі vetrakamі — Snjazhka, jakі, jak my cjaper vedaem, byў prosta krymіnal'nіkam.

— Jon muzhna zmagaўsja ў Bіtve pry Khljave, — skazaў nekhta.

— Adnojj muzhnascі mala, — skazaў Vіskun. — Addanasc' і paslukhmjanasc' znachna vazhnejjshyja. A shto da Bіtvy pry Khljave, dyk ja dumaju, pryjjdze chas, kalі vyjavіcca, shto rolja Snjazhka ў jojj byla znachna perabol'shanaja. Dyscyplіna, tavaryshy, zhaleznaja dyscyplіna! Vos' lozung sjonnjashnjaga dnja. Adzіn pamylkovy krok, і vorag budze tut. Bo praўda, tavaryshy, vy zh ne khochace, kab vjarnuўsja Dzhoўnz?

Znoў zha gehty argument byў neasprehchny. Vjadoma zh, zhyvjoly ne khacelі, kab vjarnuўsja Dzhoўnz; kalі pravjadzenne sprehchak njadzel'nymі ranіcamі maglo b sprychynіcca da jago vjartannja, gehtyja sprehchkі varta bylo spynіc'. Baksjor, jakі cjaper paspeў uzho sjoe-toe abdumac', vykazaў agul'ny nastrojj, skazaўshy: «Kalі gehtak kazha tavarysh Napaleon, znachyc', gehta praўda». І z tago chasu jon uzjaў sabe za prymaўku «Napaleon zaўsjody kazha praўdu» ў dadatak da svajjgo asabіstaga dehvіzu «Ja budu pracavac' jashcheh starannejj».

Tym chasam nadvor'e peramjanіlasja і pachalosja vjasnovae voryva. Pavetka, u jakojj Snjazhok maljavaў svae charcjazhy, byla zamknjonaja, і lіchylasja, shto gehtyja charcjazhy bylі scertyja z padlogі. Kozhnuju njadzelju ranіcajj a dzesjatajj gadzіne zhyvjoly zbіralіsja ў vjalіkіm gumne, kab atrymac' zagady na tydzen'. Chehrap staroga Majora, cjaper uzho zusіm goly, vykapalі z magіly ў sadze і prychapіlі na kalku kalja flagshtoka, pobach sa strehl'bajj. Paslja ўznjaccja scjaga zhyvjoly musіlі ўrachystym shykhtam prajjscіsja mіma chehrapa, persh chym uvajjscі ў gumno. Cjaper jany ўzho ne sjadzelі ўse razam, jak nekalі ranejj. Napaleon z Vіskunom і jashcheh adnym parsjukom, jakoga zvalі Maljatka і jakі meў nezvychajjny talent skladac' pesnі і paehmy, sjadzelі naperadze na pryўznjatajj pljacoўcy, vakol іkh paўkolam sjadzela dzevjac' maladykh sabak, a іnshyja svіnnі sjadzelі zzadu. Astatnіja zhyvjoly sjadzelі nasuprac' іkh u sjarehdzіne gumna. Napaleon chytaў zagady na tydzen', skladzenyja ў grubym vajjskovym stylі, і paslja adnarazovaga adspjavannja «Zvjaroў Brytanіі» ўse zhyvjoly razykhodzіlіsja.

Trehcjae njadzelі paslja vygnannja Snjazhka zhyvjoly z nemalym zdzіўlennem pachulі pavedamlenne Napaleona, shto vjatrak usjo zh budze pabudavany. Jon ne padaў nіjakіkh prychynaў gehtkajj zmeny svaіkh nameraў, a prosta papjarehdzіў zhyvjolaў, shto gehtae dadatkovae zadanne budze vymagac' vel'mі cjazhkae pracy; magchyma navat, shto davjadzecca skaracіc' kharchovyja normy. Use praekty bylі ўzho padrykhtavanyja da aposhnjajj drabnіcy. Admyslovy svіny kamіteht pracavaў nad іmі na pracjagu trokh tydnjaў. Pradugledzhvalasja, shto pabudova vetraka, razam z іnshymі peradavymі peramenamі, zojjme dva gady.

Gehtym vecharam Vіskun tlumachyў pryvatna іnshym zhyvjolam, shto Napaleon u sapraўdnascі nіkolі ne byў suprac' vetraka. Naadvarot, jakraz jon baranіў gehtuju іdehju z samaga pachatku, a charcjozh, jakі Snjazhok namaljavaў na padloze ў іnkubatary, byў vykradzeny z Napaleonavykh paper. Takіm chynam, vjatrak byў vynakhodkajj samoga Napaleona. Chamu zh tady, spytaўsja nekhta, jon tak zacjata vystupaў suprac' jago? Na gehta Vіskun z abludnajj usmeshkajj adkazaў, shto gehta byla naўmysnaja khіtrasc' tavarysha Napaleona. Jon rabіў vygljad, shto vystupae suprac' vetraka, khochuchy prosta pazbavіcca ad Snjazhka, jakі byў nebjaspechny ehlement і drehnna ўplyvaў na astatnіkh. Cjaper, kalі Snjazhok prybrany z darogі, gehty praekt mozhna bylo smela azhyccjaўljac', ne bajuchysja jagonykh padkopaў. Gehta, skazaў Vіskun, nazyvaecca taktykajj. Jon paўtaryў nekal'kі razoў: «Taktyka, tavaryshy, taktyka!», skachuchy navokal, krucjachy khvastom і vesela smejuchysja. Zhyvjoly ne vedalі dakladna, shto znachyc' gehtae slova, ale Vіskun gavaryў tak perakanaўcha, a try sabakі, shto vypadkova apynulіsja pry іm, vurchehlі tak pagrozlіva, shto jany pagadzіlіsja z jago tlumachehnnjamі bez lіshnіkh pytannjaў.

VI

Uves' gehty god zhyvjoly pracavalі, jak raby. Ale jany bylі shchaslіvyja; jany ne shkadavalі sіly і akhvotna іshlі na akhvjary, bo dobra vedalі, shto ўsjo, shto jany rabіlі, bylo dlja іkh samіkh і dlja tykh pakalennjaў, jakіja pryjjduc' paslja іkh, a ne dlja zhmen'kі lajjdakoў і zladzejaў, shto khodzjac' na dzvjukh nagakh.

Usju vjasnu і leta jany pracavalі shehsc'dzesjat gadzіn na tydzen', a ў zhnіўnі Napaleon pavedamіў, shto jany buduc' pracavac' taksama і ў njadzelі paslja abedu. Praca gehtaja byla stroga dobraakhvotnaja, ale ljubaja zhyvjolіna, shto samachynna adkhіljalasja ad pracy, pazbaўljalasja palovy svajojj kharchovajj normy. І navat pry gehtkіkh umovakh ad nekatorykh rabot davjalosja admovіcca. Uradzhajj byў krykhu gorshy, chym letas', і dva paletkі, jakіja planavalі zasejac' karanjaplodamі na pachatku leta, zastalіsja nezasejanyja, bo іkh spaznіlіsja ўzarac'. Mozhna bylo pradbachyc', shto fermu chakala cjazhkaja zіma.

Vjatrak dadavaў shtoraz novykh nechakanykh cjazhkascjaў. Na ferme bylі dobryja paklady vapnjaku, a ў adnojj bakovachcy znajjshlosja shmat pjasku і cehmentu, tak shto ўse budaўnіchyja matehryjaly bylі pad rukoju. Ale prablemaju, jakuju spachatku zhyvjoly nіjak ne maglі vyrashyc', bylo, jak razbіc' kamjanі na kavalkі patrehbnykh pameraў. Zdavalasja, shto gehta nel'ga bylo zrabіc' іnaksh, jak z dapamogaju kіrkі і loma, jakіmі nіvodnaja zhyvjola ne magla karystacca, bo nіvodnaja zhyvjola ne magla stajac' na zadnіkh nagakh. Tol'kі paslja nekal'kіkh tydnjaў marnykh namagannjaў nekamu pryjjshla ў galavu razumnaja dumka — vykarystac' sіlu prycjagnennja. Vjalіznyja valuny, zanadta vjalіkіja, kab іkh mozhna bylo ўzhyc', paraskladalі na dne kar'era. Zhyvjoly abvjazvalі іkh vjaroўkamі, і tady ўse razam, karovy, konі, avechkі — use, khto mog uchapіcca za vjaroўku, u krytychnyja momanty da іkh daluchalіsja navat svіnnі — cjagnulі ўgoru z beznadzejjnajj pavol'nascju da samaga kraju kar'era, adtul' іkh spіkhalі, і jany razbіvalіsja ўnіze na kavalkі. Peravozіc' bіtae kamenne bylo paraўnaўcha ljogka. Konі cjagnulі jago na vazakh, avechkі valaklі asobnyja kavalkі, navat Mjuryehl' і Behndzhamіn uprehglіsja ў ljogkuju dvukhkolku і vezlі svaju dolju. Pad kanec leta sabralasja dastatkovaja kol'kasc' kamennja, і tady pad nagljadam svіnnjaў pachalosja budaўnіctva.

Gehta byla marudnaja і cjazhkaja praca. Chasta byvala, shto cehly dzen' іshoў na toe, kab njazmernymі namagannjamі zacjagnuc' adzіny valun na krajj kar'era, і chasam, kalі jago spіkhvalі ўnіz, jon ne razbіvaўsja. Nіchoga nel'ga bylo b zrabіc', kalі b ne Baksjor, chyja sіla, zdavalasja, byla roўnaja sіle ўsіkh astatnіkh zhyvjolaў razam uzjatykh. Kalі valun slіzgaў unіz і zhyvjoly, jakіkh cjagnula za іm z gary, pachynalі krychac' ad rospachy, Baksjor zaўsjody napruzhvaўsja і spynjaў valun. Nel'ga bylo gljadzec' bez zakhaplennja, jak jon, z cjazhkascju adol'vajuchy kozhnuju calju, uzykhodzіў na garu, jak dykhanne jago pachashchalasja, jak jon chapljaўsja za zjamlju vostrymі krajamі padkoў, jak jagonyja bakі makrehlі ad potu. Kanjushynka chasam papjarehdzhvala jago, kab jon bjarogsja і ne perjasіl'vaўsja, ale Baksjor nіkolі jae ne slukhaў. Dva jagonyja dehvіzy «Ja budu pracavac' jashcheh starannejj» і «Napaleon zaўsjody kazha praўdu» zdavalіsja jamu vycharpal'nym adkazam na ўse pytannі. Jon damovіўsja z peўnіkam, kab tojj budzіў jago ranіcajj ne na paўgadzіny, a na try chvehrcі gadzіny ranejj. A ў svae vol'nyja khvіlіny, jakіkh cjaper uzho vypadala nebagata, jon zvychajjna іshoў adzіn da kar'era, nabіraў bіtaga kamennja і bez chuzhojj dapamogі cjagnuў jago da mesca, dze meўsja stajac' vjatrak.

Usjo gehtae leta zhyvjoly bylі njablaga zabjaspechanyja, njagledzjachy na cjazhkuju pracu. Kalі ў іkh bylo і ne bolejj ezhy, chym u chasy Dzhoўnza, dyk, prynamsі, і ne menejj. Peravaga ў tym, shto jany karmіlі cjaper tol'kі samіkh sjabe, a ne musіlі ўtrymlіvac' jashcheh pjac' marnatraўnykh chalavechykh іstotaў, byla takaja vjalіkaja, shto kampensavala shmatlіkіja njagody. Da tago zh, shmat u chym metady pracy zhyvjolaў bylі bol'sh ehkanomnyja і ehfektyўnyja. Takaja praca, jak, napryklad, prapolka, magla byc' zroblena z starannascju, nedasjazhnajj dlja chalaveka. Znoў zha, jak nіkhto z zhyvjolaў cjaper ne kraў, dyk ne bylo patrehby addzjaljac' vygan ad vornajj zjamlі, shto ashchadzhala shmat pracy na ўtrymanne agarodzhaў і vesnіchak. Tym ne menejj z nablіzhehnnem vosenі pachala adchuvacca nepradbachanaja njastacha roznykh neabkhodnykh rehchaў. Bylі vel'mі patrehbnyja gaza, cvіkі, vjaroўkі, sukhary sabakam і zhaleza na padkovy — і ўsjo gehta ne vyrabljalasja na ferme. Paznejj pavіnny bylі spatrehbіcca taksama nasenne і shtuchnyja ўgnaennі, roznyja іnstrumenty і, narehshce, abstaljavanne dlja vetraka. Dze gehta ўsjo ўzjac', nіkhto ne mog sabe ўjavіc'.

Adnojjchy ў njadzelju ranіcajj, kalі zhyvjoly sabralіsja, kab atrymac' zagady, Napaleon pavedamіў, shto jon vyrashyў perajjscі da novajj palіtykі. Z gehtaga chasu Ferma Zhyvjolaў melasja naladzіc' gandal' z susednіmі fermamі: vjadoma zh, ne dzelja kamercyjjnykh mehtaў, a prosta kab nabyc' nekatoryja matehryjaly, jakіja bylі pіl'na neabkhodnyja. Patrehby vetraka majuc' stajac' vyshehjj za ўsjo, skazaў jon. І tamu jon vjoў peramovy ab prodazhy stoga sena і chastkі sjoletnjaga ўradzhaju zbozhzha, a paslja, kalі spatrehbіcca bol'sh groshajj, іkh mozhna budze zarabіc', pradajuchy jajjkі, na jakіja ў Uіlіngdone zaўsjody byў popyt. Kury, skazaў Napaleon, musjac' z radascju pajjscі na gehtuju akhvjaru, bo gehta budze іkh admyslovy ўklad u pabudovu vetraka.

І znoў zhyvjoly bylі zbjantehzhanyja. Nіkolі ne mec' nіjakіkh znosіn z chalavechymі stvarehnnjamі, nіkolі ne zajjmacca gandlem, nіkolі ne ўzhyvac' groshy — cі ne bylі gehta adnyja z pershykh pastanovaў, prynjatykh na pershym urachystym Skhodze paslja vygnannja Dzhoўnza? Use zhyvjoly pamjatalі, jak prymalіsja gehtyja pastanovy, cі, prynamsі, іm zdavalasja, shto jany pamjatajuc'. Chatyry maladyja parsjukі, jakіja pratehstavalі, kalі Napaleon admjanіў Skhody, njasmela zapjarehchylі, ale, pachuўshy pagrozlіvae gyrkanne sabakaў, adrazu zmoўklі. Tady, jak zvychajjna, avechkі zavjalі svajo «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna», і khvіlіnnaja zbjantehzhanasc' byla zagladzhana. Narehshce Napaleon padnjaў nagu, zapatrabavaўshy cіshynі, і pavedamіў, shto jon uzho pra ўsjo damovіўsja. Zhyvjolam ne trehba budze samіm uvakhodzіc' u kantakt z chalavechymі іstotamі, shto bylo b vel'mі nepazhadana. Jon vyrashyў uzjac' uves' gehty cjazhar na svae plechy. Nekhta mіstehr Uіmpehr, juryst z Uіlіngdona, zgadzіўsja byc' pasjarehdnіkam pamіzh Fermajj Zhyvjolaў і zneshnіm svetam і budze zakhodzіc' na fermu kozhny panjadzelak ranіcajj, kab atrymac' іnstrukcyі. Napaleon skonchyў svaju pramovu svaіm zvychajjnym voklіcham: «Khajj zhyve Ferma Zhyvjolaў!», і, paslja praspjavannja «Zvjaroў Brytanіі», zhyvjoly bylі raspushchanyja.

Paslja gehtaga Vіskun abyshoў fermu і supakoіў jae zhykharoў. Jon zapehўnіў іkh, shto pastanova suprac' vjadzennja gandlju і ўzhyvannja groshajj nіkolі ne byla prynjataja і navat ne prapanoўvalasja. Gehta ўsjo byla chystaja fantazіja, karanі jakojj trehba shukac' u khlusnі, shto іshla ad Snjazhka. Nekatoryja zhyvjoly ўsjo zh krykhu sumnjavalіsja, ale Vіskun dascіpna spytaўsja ў іkh: «Cі vy pehўnyja, shto ne prysnіlі ўsjo gehta, tavaryshy? Mozha, U vas tyja pastanovy zapіsanyja na papery? Cі jany ўvogule kalі-nebudz' zapіsvalіsja?» І jak sapraўdy bylo chystaju praўdajj, shto nіchoga padobnaga ў pіs'movajj forme ne іsnavala, dyk zhyvjoly pagadzіlіsja, shto gehta byla pamylka.

Kozhnaga panjadzelka mіstehr Uіmpehr navedvaў fermu, jak bylo damoўlena. Gehta byў khіtravaty chalavechak z bakenbardamі, ne nadta vjalіkі dzjalok, ale dastatkova kemlіvy, kab zrazumec' ranejj za іnshykh, shto Ferme Zhyvjolaў spatrehbіcca pasjarehdnіk і shto kamіsіjjnyja pracehnty buduc' vartyja klopatu. Zhyvjoly gljadzelі sa strakham, jak jon prykhodzіc' і adykhodzіc', і jak maga pazbjagalі jago. Razam z tym, bachachy, jak Napaleon, stojachy na chatyrokh nagakh, addae zagady Ўіmpehru, shto stajaў na dzvjukh, jany napaўnjalіsja gonaram і chastkova pagadzhalіsja z novym paradkam. Іkh dachynennі z chalavechym rodam cjaper ne bylі ўzho tyja samyja, shto ranejj. Cjaper, kalі Ferma Zhyvjolaў kvіtnela, chalavechyja іstoty ne perastavalі jae nenavіdzec', jany nenavіdzelі jae jashcheh bol'sh chym kalі. Kozhny z ljudzejj svjata veryў u toe, shto ferma ranejj cі paznejj zbankrutue і shto, peradusіm, pabudova vetraka skonchycca poўnym krakham. Jany zazvychajj sustrakalіsja ў korchmakh і bralіsja davodzіc' adzіn adnamu z dapamogajj skhemaў і charcjazhoў, shto vjatrak abavjazkova musіc' zavalіcca abo shto kalі jon і budze stajac', dyk nіkolі ne budze pracavac'. І ўsjo zh, mіzhvolі, jany prasjaklіsja pavagajj da ўmel'stva, z jakіm zhyvjoly vjalі svae spravy. Adnym z pakazchykaў gehtaga bylo toe, shto jany pachalі nazyvac' Fermu Zhyvjolaў jae sapraўdnym іmem і bolejj uzho ne nastojjvalі na tym, shto jana zavecca Ferma Mehnar. Jany taksama kіnulі baranіc' Dzhoўnza, jakі ўzho ne spadzjavaўsja vjarnuc' sabe fermu і peraekhaў zhyc' u drugі kanec kraіny. Kalі ne lіchyc' Uіmpehra, nіjakіkh kantaktaў pamіzh Fermajj Zhyvjolaў і zneshnіm svetam pakul' shto ne bylo, ale ўves' chas khadzіlі chutkі, shto Napaleon zbіraecca zakljuchyc' dzelavoe pagadnenne abo z mіstehram Pіlkіngtanam z Foksvuda, abo z mіstehram Frehdehrykam z Pіnchfіlda — ale nі ў jakіm raze, jak bylo zaўvazhana, z abodvuma adnachasova.

Jakraz pryblіzna gehtym chasam svіnnі nechakana perabralіsja ў sjadzіbu і stalі zhyc' tam. Znoў zhyvjolam padalosja, nіby jany pamjatajuc' pastanovu, shto byla prynjataja ў sama pershyja dnі, і znoў Vіskun zdoleў perakanac' іkh, shto jany pamyljajucca. Bylo absaljutna neabkhodna, kazaў jon, kab svіnnі, jakіja bylі rozumam fermy, melі spakojjnae pamjashkanne dlja pracy. Dyjj godnascі Pravadyra (njadaўna jon pachaў uzhyvac' tytul «Pravadyr», gavorachy pra Napaleona) bol'sh pasue zhyc' u dome, chym u prostym svіnushnіku. Tym ne menejj nekatoryja zhyvjoly zbjantehzhylіsja, pachuўshy, shto svіnnі ne tol'kі jaduc' na kukhnі і adpachyvajuc' u gascjoўnі, ale і spjac' u lozhkakh. Baksjor ne zvjarnuў na gehta nіjakajj uvagі, skazaўshy, jak zvychajjna: «Napaleon zaўsjody kazha praўdu!», ale Kanjushynka, jakojj zdavalasja, shto jana dakladna pamjatae pastanovu nakont lozhkaў, pajjshla da gumna і pasprabavala razabrac' Sem Zapavedzjaў, shto bylі napіsanyja na scjane. Ne zdoleўshy prachytac' nіchoga, aproch paasobnykh lіtar, jana skhadzіla pa Mjuryehl'.

— Mjuryehl', — skazala jana, — prachytajj mne Chacvjortuju Zapavedz'. Cі njama ў jojj pra toe, kab nіkolі ne spac' u lozhku?

Mjuryehl' z cjazhkascju praslіbіzavala.

— Tut napіsana: «Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna spac' u lozhku na prascіne», — urehshce pavedamіla jana.

Dzіўna, ale Kanjushynka ne pamjatala, kab Chacvjortaja Zapavedz' zgadvala pra prascіnu; ale kalі gehta bylo napіsana na scjane, znachyc', gehtak jano і musіla byc'. І Vіskun, jakі jakraz u gehty momant prakhodzіў mіma ў supravadzhehnnі dvukh sabakaў, zdoleў vyklascі gehtuju spravu ў patrehbnym svjatle.

— Dyk vy, tavaryshy, chulі, — skazaў jon, — shto my, svіnnі, spіm cjaper u lozhkakh u sjadzіbe? A chamu ne? Vy zh, pehўna, ne dumaece, shto nekalі byla pastanova suprac' lozhkaў? Lozhak prosta znachyc' mesca, na jakіm spjac'. Kucha salomy ў stojjle, kalі razgljadac' gehta adpavednym chynam, taksama lozhak. Zakon byў suprac' prascіnaў, bo gehta ўzho chalavechaja vydumka. My padastavalі prascіny z lozhkaў u sjadzіbe і spіm, zakrucіўshysja ў koўdry. І gehta vel'mі ўtul'nyja lozhkі! Ale ne bol'sh utul'nyja, chym nam patrehbna pry tojj razumovajj pracy, jakuju my musіm rabіc' sjonnja, vos' shto ja vam skazhu, tavaryshy. Vy ne pazbavіce nas prava na adpachynak, praўda zh, tavaryshy? Vy zh ne zrobіce tak, kab nam bylo zusіm cjazhka vykonvac' svae abavjazkі? Nіkhto zh z vas ne khocha, kab vjarnuўsja Dzhoўnz?

U gehtym zhyvjoly zapehўnіlі jago bez lіshnіkh razvagaў, і bol'sh uzho nіkhto ne gavaryў, shto svіnnі spjac' u lozhkakh u sjadzіbe. A kalі praz nekal'kі dzjon bylo abveshchana, shto ad tago chasu svіnnі buduc' ustavac' ranіcajj na gadzіnu paznejj za astatnіkh zhyvjolaў, nіkhto ўzho і ne padumaў paskardzіcca.

Kalі nadyshla vosen', zhyvjoly bylі zmoranyja, ale shchaslіvyja. U іkh byў cjazhkі god, a paslja prodazhu chastkі sena і zbozhzha zapasy ezhy na zіmu bylі ne takіja ўzho і bagatyja, adnak vjatrak byў addzjakaju za ўse njagody. Cjaper jon byў uzho amal' napalovu zbudavany. Paslja zhnіva vydalasja jashcheh kol'kі pagodlіvykh sukhіkh dzjan'koў, і zhyvjoly pracavalі z bol'shym napruzhannem, lіchachy, shto varta pacjagac' cehly dzen' sjudy-tudy vjalіznyja kamjanі, kalі gehta maglo ўznjac' scjanu khoc' jashcheh na adzіn fut. Baksjor chasam navat vykhodzіў nachamі і pracavaў gadzіnu cі dzve pad mesjachnym svjatlom. U svae vol'nyja khvіlіny zhyvjoly khadzіlі vakol nedabudavanaga vetraka, zakhapljajuchysja tryvalascju і perpendykuljarnascju scen і dzіvjachysja, shto jany samі zdolelі zrabіc' neshta gehtkae nezvychajjnae. І tol'kі stary Behndzhamіn ne vyjaўljaў nіjakaga ehntuzіjazmu shto da vetraka, khoc', jak zvychajjna, ne kazaў nіchoga, apracha zagadkavajj zaўvagі, shto asly zhyvuc' doўga.

Nastaў lіstapad z ljutymі paўdnjova-zakhodnіmі vjatramі. Budaўnіctva davjalosja spynіc', bo bylo zanadta mokra, kab razvodzіc' cehment. Narehshce nadarylasja noch, kalі vecer byў takі mocny, shto budynkі fermy khіstalіsja na svaіkh padmurkakh і nekal'kі plіtak dakhoўkі zljacela z gumennaga dakhu. Kury prachnulіsja, kvokhkajuchy ad zhakhu, bo ўse prysnіlі adnachasova, shto chulі, jak nedze nepadaljoku strehlіla garmata. Kalі ranіcaju zhyvjoly pavykhodzіlі sa stojjlaў, jany ўbachylі, shto flagshtok pavaleny, a vjaz, shto ros na kraі sadu, vyrvany z koranem, jak morkaўka. Ne paspelі jany agledzec' gehta, jak z usіkh zhyvjol'nykh glotak vyrvaўsja kryk rospachy. Perad іmі adkrylasja strashnae vіdovіshcha. Vjatrak ljazhaў u ruіnakh.

Ne zgavorvajuchysja, jany kіnulіsja da jago. Napaleon, jakі nіkolі ne paskaraў khady, beg naperadze ўsіkh. Tak, uves' pljon іkh zmagannja ljazhaў zraўnavany z zjamljoju, kamjanі, jakіja jany z takіmі namagannjamі razbіvalі і zacjagvalі na ўzgorak, rassypalіsja na ўse bakі. Ne moguchy spachatku vymavіc' nі slova, jany stajalі, zhalobna pazіrajuchy na krushnju razvalenaga kamennja. Napaleon moўchkі khadzіў sjudy-tudy, raz-poraz njukhajuchy zjamlju. Khvost jagony razagnuўsja і nervova torgaўsja z boku ў bok, shto svedchyla pra napruzhanuju razumovuju dzejjnasc'. Raptam jon spynіўsja, byccam neshta vyrashyўshy.

— Tavaryshy, — skazaў jon spakojjna, — cі vedaece vy, khto njase adkaznasc' za gehta? Cі vedaece vy, khto tojj vorag, jakі pryjjshoў unochy і razburyў nash vjatrak? Snjazhok! — І raptam jon zakrychaў grymotnym golasam: — Gehta ўchynіў Snjazhok! Z svajojj zlamysnascі, іmknuchysja sarvac' nashyja plany і adpomscіc' za svajo ganebnae vygnanne, gehty zdradnіk prakraўsja sjudy pad pokryvam nochy і znіshchyў vynіkі nashajj amal' gadavojj pracy. Tavaryshy, tut і cjaper ja abvjashchaju Snjazhku smjarotny prysud. Medal' «Zhyvjola-Gerojj» drugoga klasa і pud jablykaў tamu, khto vykanae prysud. Dva pudy jablykaў tamu, khto zlovіc' jago zhyvoga!

Zhyvjoly bylі nezvychajjna ўrazhanyja, davedaўshysja, shto Snjazhok zdatny na takoe zlachynstva. Pachulіsja krykі aburehnnja, і kozhny pachaў abdumvac', jak zlavіc' Snjazhka, kalі tojj nadumae vjarnucca. Amal' adrazu zh na trave nedaljoka ad uzgorka z vetrakom bylі zaўvazhanyja svіnyja sljady. Jany bylі bachnyja tol'kі na pracjagu nekal'kіkh jardaў, ale bylo vіdac', shto jany vjaduc' da dzіrkі ў agarodzhy. Napaleon prynjukhaўsja da іkh і abvjascіў, shto jany nalezhac' Snjazhku. Jon vykazaў merkavanne, shto Snjazhok, vіdac', pryjjshoў z boku fermy Foksvud.

— Ne budzem adkladvac' na paslja, tavaryshy! — zakrychaў Napaleon, vyvuchyўshy sljady. — Nas chakae shmat pracy. Sjonnja ranіcajj my pachnjom adbudoўvac' vjatrak і budzem budavac' jago ўsju zіmu, і ў dozhdzh, і ў scjuzhu. Khajj gehty njashchasny zdradnіk vedae, shto jamu ne ўdasca tak prosta zakrehslіc' nashuju pracu. Pamjatajjce, tavaryshy, u nashykh planakh ne pavіnna byc' nіjakіkh zmen, usjo musіc' byc' vykanana dzen' u dzen'. Naperad, tavaryshy! Njakhajj zhyve vjatrak! Njakhajj zhyve Ferma Zhyvjolaў!

VII

Zіma byla surovaja. Za shaljonymі vjatramі pryjjshlі dazhdzhy і snegapady, a paslja nastalі zhorstkіja marazy, jakіja pachalі slabnuc' tol'kі ў ljutym. Zhyvjoly shto stavala sіly pracjagvalі adbudoўvac' vjatrak, dobra vedajuchy, shto zneshnі svet uvazhlіva sochyc' za іmі і shto zajjzdrosnyja chalavechyja іstoty buduc' radavacca і svjatkavac' peramogu, kalі vjatrak ne budze pabudavany ў paru.

Na bjadu zhyvjolam, chalavechyja іstoty ўdavalі, byccam ne verac', shto vjatrak razburyў Snjazhok: jany kazalі, shto jon razvalіўsja tamu, shto sceny bylі zanadta tonkіja. Zhyvjoly vedalі, shto gehta njapraўda. І ўsjo zh bylo vyrashana rabіc' sceny ўdvaja taўscejjshyja, chym dagehtul', shto patrabavala znachna bol'shae kol'kascі kamennja. Doўgі chas kar'er byў zaneseny snegam, і nіchoga nel'ga bylo rabіc'. Praca krykhu prasunulasja naperad u sukhіja maroznyja dnі, ale gehta bylo cjazhkae vyprabavanne, і ehntuzіjazmu ў zhyvjolaў prykmetna pamenshala. Іm uves' chas bylo khalodna, a chasam і galodna. Tol'kі Baksjor і Kanjushynka nіkolі ne padalі dukham. Vіskun vystupaў z blіskuchymі pramovamі ab radascі sluzhehnnja ferme і vysokajj godnascі pracy, ale astatnіja zhyvjoly znachna bolejj natkhnjalіsja z Baksjoravajj sіly і jago njastomnaga voklіchu «Ja budu pracavac' jashcheh starannejj!».

U studzenі pachalo ne stavac' ezhy. Norma zbozhzha byla rehzka zmenshana, і bylo pavedamlena, shto ўzamen budze vydzjaljacca dadatkovaja norma bul'by. Tady vyjavіlasja, shto bol'shaja chastka ўradzhaju bul'by pamerzla ў kapcakh, jakіja ne bylі jak sled nakrytyja. Bul'ba zrabіlasja mjakkaja і bjaskolernaja, і tol'kі njaznachnaja jae chastka byla prydatnaja da ezhy. Chasam cehlymі dnjamі zhyvjoly nіchoga ne elі, aproch mjakіny і burakoў. Galodnaja smerc', zdavalasja, uzho zagljadala іm u tvary.

Bylo zhyccjova neabkhodna skhavac' gehty fakt ad zneshnjaga svetu. Padakhvochanyja razburehnnem vetraka, chalavechyja іstoty vydumljalі novuju khlusnju pra Fermu Zhyvjolaў. Znoў pajjshlі chutkі, shto ўse na ferme pamіrajuc' z goladu і khvarobaў, shto jany njaspynna varagujuc' pamіzh saboju і dajjshlі navat da kanіbalіzmu і dzetazabojjstva. Napaleon dobra ўsvedamljaў, jakіja bylі b vynіkі, kalі b za agarodzhaju fermy davedalіsja pra sapraўdnae stanovіshcha z ezhajj, і jon vyrashyў skarystac' mіstehra Ўіmpehra, kab pashyryc' zvestkі advarotnaga zmestu. Z gehtaga chasu zhyvjoly ne pavіnny bylі mec' nіjakіkh kantaktaў z Uіmpehram pad chas jagonykh shtotydnjovykh vіzіtaў, tym chasam nekal'kі admyslova vyluchanykh zhyvjolіn, u bol'shascі avechak, padvuchylі kazac', nіby mіmakhodz', u jagonajj prysutnascі, shto normy bylі pavyshanyja. Da tago zh Napaleon zagadaў napoўnіc' amal' pustyja zasekі ў svіrne da krajoў pjaskom, a zverkhu prysypac' rehshtkamі zbozhzha і mukі. Prydumaўshy nejjkuju patrehbu, Uіmpehra zavjalі ў svіran і dazvolіlі jamu zazіrnuc' u zasekі. Gehtak jago ўvjalі ў zman, і jon nadalejj pavedamljaў zneshnjamu svetu, shto Ferma Zhyvjolaў ne mae njastachy ў kharchakh.

І, adnak, pad kanec studzenja stalasja vіdavochnym, shto trehba budze adnekul' brac' zbozhzha. Gehtymі dnjamі Napaleon rehdka pakazvaўsja publіchna і ўves' chas pravodzіў u sjadzіbe, use dzvery ў jakojj akhoўvalіsja strakhotnymі sabakamі. Kalі zh jon і vykhodzіў na svet, dyk vel'mі ўrachysta, u atachehnnі shascі sabakaў, jakіja shchyl'na abstupalі jago і vurchalі, kalі nekhta padykhodzіў. Chasta jon ne pakazvaўsja navat njadzel'nymі ranіcamі, a perakazvaў svae zagady praz іnshykh svіnnjaў, zvychajjna praz Vіskuna.

Adnojjchy njadzel'najj ranіcajj Vіskun abvjascіў, shto kury, znjosshysja, adrazu musjac' zdavac' svae jajjkі. Napaleon zakljuchyў praz Uіmpehra kantrakt na chatyrysta jaek u tydzen'. Za atrymanyja groshy mozhna bylo b nabyc' dastatkova zbozhzha і mukі, kab prazhyc' da leta, kalі zhyccjovyja ўmovy buduc' ljagchehjjshyja.

Kalі kury pachulі gehta, jany ўznjalі strashny ljamant. Іkh і ranejj papjarehdzhvalі, shto іm, magchyma, davjadzecca pajjscі na takuju akhvjaru, ale jany ne verylі, shto gehtak sapraўdy budze. Jany jakraz padrykhtavalіsja da vjasnovaga vysedzhvannja і skardzіlіsja, shto zabrac' cjaper jajjkі bylo b zabojjstvam. Upershynju z chasoў vygnannja Dzhoўnza naspjavala neshta padobnae na bunt. Uznachalenyja tryma maladymі chornymі mіnorkamі, kury zrabіlі rashuchuju sprobu sarvac' Napaleonavy plany. Jany vyrashylі zaljacec' na krokvy і nescі jajjkі tam, adkul' jany padalі і razbіvalіsja ab padlogu. Napaleon dzejjnіchaў khutka і bjazlіtasna. Jon zagadaў ne vydavac' kuram kharchu і papjarehdzіў, shto ljubaja zhyvjolіna, jakaja dasc' kuram khoc' adno zernejjka, budze pakarana smercju. Sabakі pіl'na sachylі za vykanannem gehtaga zagadu. Kury tryvalі pjac' dzjon, paslja zdalіsja і vjarnulіsja ў svae gnjozdy. Tym chasam dzevjac' kurehjj pamerla. Іkh cely pakhavalі ў sadku, і bylo abveshchana, shto jany pamerlі ad kakcydyjozu. Uіmpehr pra gehtuju spravu nіchoga ne chuў, і jajjkі dastaўljalіsja besperapynna, raz na tydzen' da fermy pad'jazdzhaў furgon bakalejjshchyka і zavozіў іkh u mjastehchka.

Uves' gehty chas Snjazhka tak nіkhto і ne bachyў. Khadzіlі chutkі, shto jon khavaўsja na adnojj z susednіkh fermaў, u Foksvudze abo ў Pіnchfіldze. Da gehtaga chasu dachynennі Napaleona z іnshymі fermeramі krykhu palepshalі. Nejak na panadvorku znajjshlі cehly shtabel' draўnіny, skladzenae tam jashcheh dzesjac' gadoў tamu, kalі vychyshchalі bukavy gajj. Drehva bylo sukhoe, і Ўіmpehr paraіў Napaleonu pradac' jago; mіstehr Pіlkіngtan і mіstehr Frehdehryk bylі gatovyja jago kupіc'. Napaleon vagaўsja perad vybaram pakupnіka, ne moguchy prynjac' kanchatkovae rashehnne. Cіkava adznachyc', shto, kalі jon skhіljaўsja da pagadnennja z Frehdehrykam, abvjashchalasja, shto Snjazhok khavaecca ў Foksvudze, kalі zh jon dumaў spynіc' vybar na Pіlkіngtane, kazalі, shto Snjazhok sjadzіc' u Pіnchfіldze.

Adnojjchy rannjajj vjasnoju nechakana vyjavіўsja tryvozhny fakt. Snjazhok nachamі pataemna prykhodzіў na fermu. Zhyvjoly bylі tak uskhvaljavanyja, shto ne maglі spac' u svaіkh stojjlakh. Kazalі, shto kozhnae nochy jon prabіraecca na fermu pad pokryvam cemry і chynіc' roznuju shkodu. Jon kraў zbozhzha, perakul'vaў dajonkі, bіў jajjkі, taptaў grady, abgryzaў karu na sadovykh drehvakh. Jak tol'kі na ferme shto-nebudz' ne ladzіlasja, stalasja zvychaem prypіsvac' vіnu Snjazhku. Kalі razbіvalasja shybіna abo zabіvalіsja vadascjokі, nekhta abavjazkova kazaў, shto ўnachy pryjjshoў Snjazhok і zrabіў gehta, a kalі zgubіlіsja kljuchy ad svіrna, usja ferma byla ўpehўnenaja, shto Snjazhok zakіnuў іkh u kalodzezh. Dzіўna, shto jany verylі ў gehta navat tady, kalі kljuchy znajjshlіsja pad mekham z mukoju. Karovy ў adzіn golas zajaўljalі, shto Snjazhok prakraўsja ў іkh stojjly і daіў іkh, pakul' jany spalі. Kazalі taksama, shto pacukі, jakіja prynosіlі njamala klopatu gehtajj zіmoju, bylі ў khaўruse z Snjazhkom.

Napaleon zajavіў, shto neabkhodna pravescі poўnae rassledavanne Snjazhkovae dzejjnascі. Vyjjshaўshy ў supravadzhehnnі sabakaў, jon uvazhlіva agledzeў use gaspadarchyja budynkі, a ўse astatnіja zhyvjoly sachylі za іmі na pavazhnajj adleglascі. Praz kozhnyja nekal'kі krokaў Napaleon spynjaўsja і njukhaў zjamlju, shukajuchy Snjazhkovykh sljadoў, jakіja, jak jon kazaў, jon mog vyznachyc' pa pakhu. Jon prynjukhvaўsja ў kozhnym kutku, u gumne, u khljave, u kurnіkakh, u garodze, і znakhodzіў Snjazhkovy sljady amal' usjudy. Jon prykladaў lych da zjamlі, kol'kі razoў glyboka ўdykhaў pavetra і krychaў strashnym golasam: «Snjazhok! Jon byў tut! Ja dobra jago chuju!», і, pachuўshy slova «Snjazhok», sabakі gyrkalі tak, shto kroў zastyvala ў zhylakh, і shchehrylі іkly.

Zhyvjoly bylі ne na zhart napalokhanyja. Іm zdavalasja, shto Snjazhok napoўnіў pavetra vakol іkh svaіmі njabachnymі ўplyvamі і pagrazhaў іm roznymі njashchascjamі. Uvechary Vіskun sklіkaў usіkh razam і z tryvogaju na tvary skazaў, shto mae pavedamіc' vazhnuju navіnu.

— Tavaryshy! — zakrychaў Vіskun, nervova padskokvajuchy. — Vyjavіlasja najjstrashnejjshaja rehch. Snjazhok zapradaўsja Frehdehryku z fermy Pіnchfіld, jakі zbіraecca napascі na nas і zabrac' u nas nashu fermu! Snjazhok mae byc' jamu za pravadnіka, kalі pachnecca nastup. Ale josc' і strashnejjshaja navіna. My dumalі, shto Snjazhok uznjaўsja na bunt tol'kі praz svaju fanabehryju і ganarlіvasc'. Ale my pamyljalіsja, tavaryshy. Vedaece, jakaja byla sapraўdnaja prychyna jago buntu? Snjazhok byў u khaўruse z Dzhoўnzam ad samaga pachatku! Uves' gehty chas jon byў sakrehtnym agentam Dzhoўnza. Usjo gehta vyjavіlasja z dakumentaў, jakіja zastalіsja paslja jago і jakіja my znajjshlі tol'kі cjaper. Na maju dumku, gehtym shmat shto tlumachycca, tavaryshy. Cі zh my samі ne bachylі, jak jon sprabavaў — na shchasce, bez pospekhu — razbіc' і znіshchyc' nas u Bіtve pry Khljave?

Zhyvjoly bylі agalomshanyja. Gehta bylo zlachynstva, jakoe zlamysnascju svajojj shmat peravyshala razburehnne vetraka! Ale prajjshlo kol'kі khvіlіn, persh chym jany zdolelі calkam asehnsavac' gehta. Use jany pamjatalі abo dumalі, shto pamjatajuc', jak jany bachylі Snjazhka na chale zhyvjolaў u Bіtve pry Khljave, jak jon іkh padtrymlіvaў і padbadajorvaў, jak jon ne davaў sabe peradykhu nі na khvіlіnu, navat kalі shracіny z Dzhoўnzavajj strehl'by paranіlі jamu spіnu. Spachatku bylo njaprosta zrazumec', jak usjo gehta stasavalasja da pavedamlennja, shto jon zmagaўsja na baku Dzhoўnza. Navat Baksjor, jakі rehdka zadavaў pytannі, byў zbіty z pantalyku. Jon ljog, padklaў pad sjabe pjarehdnіja nogі, zapljushchyў vochy і cjazhkіm namagannem pasprabavaў sparadkavac' svae dumkі.

— Ja ne veru gehtamu, — skazaў jon. — Snjazhok muzhna zmagaўsja ў Bіtve pry Khljave. Ja sam jago bachyў. Cі zh ne ўznagarodzіlі my jago adrazu paslja bіtvy medaljom «Zhyvjola-Gerojj» pershaga klasa?

— Gehta byla nasha pamylka, tavaryshy. Bo cjaper my vedaem — usjo gehta napіsana ў sakrehtnykh dakumentakh, jakіja my znajjshlі, — shto ў sapraўdnascі jon khaceў zavabіc' nas na zagubu.

— Ale jon byў paraneny, — skazaў Baksjor. — My ўse bachylі, jak cjakla kroў.

— Pra gehta bylo zagadzja damoўlena! — zakrychaў Vіskun. — Dzhoўnzaў strehl tol'kі troshkі jago zachapіў. Ja mog by pakazac' tabe adpavednuju mjascіnu jagonykh zapіsaў, kalі b ty ўmeў chytac'. Zaduma byla ў tym, shto Snjazhok u sama krytychny momant dasc' sіgnal da ўcjokaў і adstupіc' perad voragam. І jamu gehta amal' udalosja — ja skazhu navat, tavaryshy, shto jamu gehta ўdalosja b, kalі b ne nash bjasstrashny Pravadyr, tavarysh Napaleon. Pamjataece, jak u tojj samy momant, kalі Dzhoўnz і jago ljudzі ўbeglі na nash dvor, Snjazhok raptam pavjarnuўsja і pachaў ucjakac', і bol'shasc' zhyvjolaў kіnulasja za іm? A pamjataece, shto jakraz u tojj samy momant, kalі ўsіkh akhapіla panіka і ўsjo zdavalasja zagublenym, tavarysh Napaleon vyskachyў naperad z voklіcham «Smerc' chalavectvu!» і ўkusіў Dzhoўnza za nagu? Vy zh pamjataece gehta, tavaryshy? — zakrychaў Vіskun, padskokvajuchy na mescy.

Cjaper, kalі Vіskun apіsaў tyja padzeі gehtak vіdavochna, zhyvjolam zdalosja, shto jany sapraўdy pamjatajuc' gehta. Va ўsjaljakіm raze, jany pamjatalі, shto ў sama krytychny momant bіtvy Snjazhok pavjarnuўsja і pabeg. Ale Baksjor usjo jashcheh byў krykhu zbjantehzhany.

— Ja ne veru, shto Snjazhok byў zdradnіkam na samym pachatku, — narehshce skazaў jon. — Shto jon rabіў paslja — gehta ўzho іnshaja sprava. Ale ja veru, shto pad chas Bіtvy pry Khljave jon byў dobrym tavarysham.

— Nash Pravadyr tavarysh Napaleon, — zajavіў Vіskun, gavorachy vel'mі pavol'na і vyrazna, — katehgarychna scvjardzhae — katehgarychna, tavarysh, — shto Snjazhok byў agentam Dzhoўnza ad samaga pachatku — tak, і navat zadoўga da tago, jak bylo zadumana samo Paўstanne.

— A, nu gehta іnshaja sprava! — skazaў Baksjor. — Kalі gehtak kazha tavarysh Napaleon, znachyc', tak jano і josc'.

— Vos' gehta pravіl'nyja slovy, tavarysh, — zakrychaў Vіskun, ale ўse zaўvazhylі, shto jon nejak vel'mі njadobra pagljadzeў na Baksjora svaіmі mіrglіvymі vochkamі. Jon pavjarnuўsja, kab pajjscі, paslja spynіўsja і dadaў shmatznachna: — Papjarehdzhvaju ўsіkh zhyvjolaў na gehtajj ferme: budz'ce pіl'nyja. Bo ў nas josc' use prychyny merkavac', shto khtos'cі z sakrehtnykh agentaў Snjazhka khavaecca ў gehty momant sjarod nas!

Praz chatyry dnі, nadvjachorkam, Napaleon zagadaў usіm zhyvjolam sabracca ў dvary. Kalі jany ўse syshlіsja razam, Napaleon vyjjshaў z sjadzіby, azdobleny abodvuma svaіmі medaljamі (bo nezadoўga perad tym jon uznagarodzіў sjabe medaljamі «Zhyvjola-Gerojj» pershaga klasa і «Zhyvjola-Gerojj» drugoga klasa), z svaіmі vjalіznymі sabakamі, shto krucіlіsja vakol jago і gyrkalі tak, shto ў zhyvjolaў dryzhykі beglі pa spіnakh. Jany maўklіva skurchylіsja na svaіkh mescakh, nіby zagadzja adchuvajuchy, shto zaraz adbudzecca neshta strashnae.

Napaleon stajaў і surova razgljadaў prysutnykh, paslja raptam pranіzlіva zavіshchaў. Sabakі zaraz zha kіnulіsja naperad, skhapіlі chatyrokh svіnnjaў za vushy і pacjagnulі іkh da nog Napaleona, ne zvazhajuchy na іkh strashny vіsk ad bolju і strakhu. Z svіnykh vushehjj cjakla kroў, sabakі adchulі jae smak і na nejjkі momant zusіm ashalelі. Raptam, usіm na zdzіўlenne, troe sabak nakіnulіsja na Baksjora. Ubachyўshy іkh, Baksjor vystavіў naperad svojj vjalіzny kapyt, zbіў adnago sabaku z ljotu і prycіsnuў jago da zjamlі. Sabaka zaenchyў ab lіtascі, і dva drugіja ўcjaklі, padcіsnuўshy khvasty. Baksjor pagljadzeў na Napaleona, kab vedac', shto jamu rabіc': razdushyc' sabaku nasmerc' cі adpuscіc'. Napaleon, jak zdalosja, zmjanіўsja z tvaru і rehzka zagadaў Baksjoru adpuscіc' sabaku, na shto tojj padnjaў kapyt, і sabaka, skalechany, pabeg prehch, zhalosna skugoljachy.

U khutkіm chase sumjatnja scіkhla. Chatyry svіnnі chakalі, dryzhuchy, usіm svaіm vygljadam pryznajuchy svaju vіnu. Napaleon zaprapanavaў іm pavіnіcca ў svaіkh zlachynstvakh. Gehta bylі tyja samyja chatyry parsjukі, jakіja pratehstavalі, kalі Napaleon admjanіў njadzel'nyja Skhody. Bez lіshnjajj prynukі jany pryznalіsja, shto trymalі sakrehtnuju suvjaz' z Snjazhkom ad samaga chasu jago vygnannja, shto supracoўnіchalі z іm u sprave razburehnnja vetraka і shto ўvajjshlі ў pagadnenne z іm z mehtaju peradac' Fermu Zhyvjolaў mіstehru Frehdehryku. Jany dadalі, shto Snjazhok pataemna pryznaўsja іm, shto jon doўgіja gady byў sakrehtnym agentam Dzhoўnza. Kalі jany skonchylі svaju spovedz', sabakі tut zha na mescy razarvalі іm glotkі, і Napaleon strashnym golasam zapytaўsja, cі khto jashcheh ne khocha ў chym-nebudz' pryznacca.

Try kurycy, shto verkhavodzіlі njaўdalym jaechnym buntam, vyjjshlі naperad і zasvedchylі, shto Snjazhok z'javіўsja іm u sne і namovіў іkh ne slukhacca Napaleonavykh zagadaў. Jany taksama bylі zabіtyja na mescy. Tady vyjjshla guska і pryznalasja, shto skhavala shehsc' pshanіchnykh kalaskoў pad chas letashnjaga zhnіva і z'ela іkh unachy. Tady adna avechka pryznalasja, shto nabruіla ў stavok z pіtnojj vadoju — jana skazala, shto jae na gehta padbіў Snjazhok, — a jashcheh dzve avechkі pavіnіlіsja ў tym, shto zagubіlі staroga barana, vel'mі addanaga prykhіl'nіka Napaleona, tym, shto ganjalі jago, khvoraga na kashal', vakol vognіshcha, pakul' jon ne pamjor. Use jany bylі zabіtyja na mescy. І tak charada pryznannjaў і pakarannjaў pracjagvalasja, pakul' kalja nog Napaleona ne ljazhala ўzho cehlaja gara mjortvykh celaў і pavetra ne napoўnіlasja smurodam kryvі, nevjadomym na ferme z chasoў vygnannja Dzhoўnza.

Kalі ўsjo bylo skonchana, acalelyja zhyvjoly, aproch svіnnjaў і sabakaў, bjazladnym gurtom pacjagnulіsja prehch. Jany bylі ўzrushanyja і njashchasnyja. Jany ne vedalі, shto bolejj urazіla іkh — zdrada zhyvjolaў, jakіja ўstupіlі ў khaўrus z Snjazhkom, abo kryvavaja adplata, svedkamі jakoe jany tol'kі shto bylі. Daўnejjshymі chasamі byvalі na ferme і ne mensh zhakhlіvyja scehny kryvavae bojjnі, ale ўsіm іm zdavalasja, shto ўsjo bylo znachna strashnejj cjaper, kalі gehta adbyvalasja pamіzh іmі. Z tago chasu, jak Dzhoўnz pakіnuў fermu, і da gehtaga dnja nіvodnaja zhyvjola nіkolі ne zabіla іnshae zhyvjoly. Ne byў zabіty navat nіvodzіn pacuk. Jany pakіravalіsja da ўzgorka, na jakіm stajaў nedabudavany vjatrak, і, ne zgavorvajuchysja, leglі na zjamlju, skupіўshysja, kab sagrehcca, — Kanjushynka, Mjuryehl', Behndzhamіn, karovy, avechkі і cehlaja charada gusejj і kurehjj — use, aproch kata, jakі raptoўna znіk jakraz perad tym, jak Napaleon zagadaў zhyvjolam sabracca. Nejjkі chas use maўchalі. Adzіn Baksjor zastaўsja stajac'. Jon nervova krucіўsja, abmakhvajuchy daўgіm khvastom bakі, і chas ad chasu zdzіўlena іrzhaў. Narehshce jon skazaў:

— Ja nіchoga ne razumeju. Ja nіkolі ne paveryў by, shto takoe mozha zdarycca na nashajj ferme. Vіdac', my samі ў nechym vіnavatyja. Vyjjsce, na maju dumku, u tym, shto trehba pracavac' jashcheh starannejj. Cjaper ja budu ўstavac' ranіcajj na cehluju gadzіnu ranejj.

І jon njaўkljudna patrukhaў da kar'era. Dabraўshysja tudy, sabraў adnu za adnojj dzve noshy kamennja, zacjagnuў іkh da vetraka і tol'kі tady pajjshoў spac'.

Zhyvjoly skupіlіsja vakol Kanjushynkі і maўchalі. Z pagorka, na jakіm jany ljazhalі, adkryvaўsja shyrokі spazor na vakolіcy. Jany maglі bachyc' bol'shuju chastku Fermy Zhyvjolaў — daўgі vygan, shto cjagnuўsja da gascіnca, senazhac', gajok, vadapojj, uzaranyja palі, dze ўzho zazeljanela run', і chyrvonyja dakhі gaspadarchykh budynkaў z dymam, shto vіўsja z komіnaў. Byў jasny vjasnovy vechar. Trava і zhyvaploty zalacіlіsja pad kosymі promnjamі sonca. Nіkolі ranejj ferma — a jany sa zdzіўlennem uspomnіlі, shto gehta byla іkh ferma, kozhny lapіk jae byў іkhnjaju ўlasnascju — ne zdavalasja takoju ўtul'najj і vygodnajj. Kanjushynka pagljadzela na skhіl pagorka, і vochy jae napoўnіlіsja sljaz'mі. Kalі b jana magla vykazac' svae dumkі, jana skazala b, shto ne da gehtaga jany іmknulіsja, kalі bralіsja za spravu vyzvalennja ad prygnjotu ljudzejj. Gehty tehror і zabojjstvy bylі zusіm ne tym, pra shto jany tak marylі ў tuju noch, kalі stary Major upershynju abudzіў іkh na paўstanne. Kalі jana ranejj mela nejjkі vobraz buduchynі, dyk gehta bylo gramadstva bez goladu і bіzuna, dze ўse roўnyja, kozhny pracue pavodle zdol'nascjaў, duzhy baronіc' slaboga, jak jana baranіla vyvadak kachanjat, zakhіnuўshy іkh pjarehdnjaju nagojj, u pamjatnuju noch Majoravajj pramovy. A zamest usjago gehtaga — і jana ne vedala chamu — jany dazhylі da chasoў, kalі nіkhto ne mozha skazac' tago, shto dumae, kalі paўsjul' snoўdajuc' ljutyja ryklіvyja sabakі і kalі ty musіsh gljadzec', jak tvaіkh tavaryshaў razryvajuc' na shmatkі paslja tago, jak jany pryznalіsja ў strashnykh zlachynstvakh. U jae ў galave ne bylo і dumkі pra bunt cі nepaslushehnstva. Jana vedala, shto navat gehtak bylo lepejj, chym za chasy Dzhoўnza, і shto najjpersh trehba bylo zrabіc' usjo, kab ne vjarnulіsja chalavechyja іstoty. Shto b nі zdarylasja, jana zastanecca vernajj, budze cjazhka pracavac', vykonvac' use zagady, shto jojj buduc' davacca, і pagadzhacca z kіraўnіchaju roljaju Napaleona. І ўsjo zh gehta bylo ne toe, na shto jana і ўse іnshyja zhyvjoly spadzjavalіsja і dzelja chago addavalі ўse svae sіly. Ne dzelja tago jany budavalі vjatrak і padstaўljalіsja pad Dzhoўnzavy kulі. Gehtak jana dumala, khoc' jojj ne stavala slovaў, kab vykazac' svae dumkі.

Narehshce, adchuўshy, shto gehta mozha zamjanіc' tyja slovy, jakіkh jana nіjak ne mozha znajjscі, jana pachala spjavac' «Zvjary Brytanіі». Іnshyja zhyvjoly, shto sjadzelі vakol jae, padkhapіlі speў, і jany praspjavalі jae try razy — vel'mі suladna, ale pavol'na і zhalobna, tak, jak nіkolі ranejj ne spjavalі.

Ne paspelі jany skonchyc', jak Vіskun, u atachehnnі dvukh sabakaў, padyshoў da іkh z vygljadam, nіby mae skazac' neshta vazhnae. Jon abvjascіў, shto admyslovym dehkrehtam tavarysha Napaleona «Zvjary Brytanіі» admenenyja. Z gehtaga chasu spjavac' іkh zabaronena.

Zhyvjoly bylі agalomshanyja.

— Chamu? — zakrychala Mjuryehl'.

— Jana bol'sh ne patrehbnaja, tavarysh, — surova adkazaў Vіskun. — «Zvjary Brytanіі» bylі pesnjaju Paўstannja. Ale Paўstanne ўzho zavjarshylasja. Pakaranne zdradnіkaў sjonnja pa abedze bylo aposhnjajj dzejajj. Cjaper і zneshnіja і ўnutranyja voragі razbіtyja. U «Zvjarakh Brytanіі» my vykazvalі svae mary ab lepshym gramadstve ў buduchynі. Ale takoe gramadstva ўzho ўstaljavalasja. Jasna, shto gehtaja pesnja bolejj ne mae nіjakaga sehnsu.

Khoc' і spalokhanyja, nekatoryja zhyvjoly ўsjo zh maglі b zapratehstavac', ale ў gehty momant avechkі zavjalі svajo zvychajjnae «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna», shto cjagnulasja nekal'kі khvіlіn і paklala kanec sprehchcy. Takіm chynam, «Zvjary Brytanіі» bolejj ne spjavalі. Zamest іkh paeht Maljatka sklaў druguju pesnju, jakaja pachynalasja tak:

O Ferma Zhyvjolaў! Rodnaja gaspoda!
Nіkolі tabe ne ўchynju ja shkody! —

і cjaper jae spjavalі kozhnuju njadzelju ranіcajj paslja padnjaccja scjaga. Ale zhyvjolam zdavalasja, shto nі melodyja, nі slovy jae nіjak ne maglі zraўnjacca z «Zvjaramі Brytanіі».

Praz nekal'kі dzjon, kalі strakh, sprychyneny zabojjstvam, sunjaўsja, nekhta z zhyvjolaў prygadaў (cі jamu gehta tol'kі padalosja), shto Shostaja Zapavedz' kazala: «Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna zabіvac' іnshykh zhyvjolaў». І khoc' nіkomu і ў galavu ne pryjjshlo zgadac' pra gehta ў prysutnascі svіnnjaў abo sabakaў, usjo zh adchuvalasja, shto njadaўnіja zabojjstvy nejak ne adpavjadajuc' gehtajj zapavedzі. Kanjushynka paprasіla Behndzhamіna prachytac' jojj Shostuju Zapavedz', і kalі Behndzhamіn, jak zvychajjna, skazaў, shto jon admaўljaecca mjashacca ў gehtkіja spravy, jana skhadzіla pa Mjuryehl'. Mjuryehl' prachytala jojj Zapavedz'. U jojj gavarylasja: «Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna zabіvac' іnshykh zhyvjolaў bez prychyny». Nejak tak zdarylasja, shto dva aposhnіja slovy vypalі z pamjacі zhyvjolaў. Ale cjaper jany pabachylі, shto Zapavedz' ne byla parushanaja, bo, bjassprehchna, byla vel'mі vazhkaja prychyna, kab zabіc' zdradnіkaў, jakіja skhaўrusavalіsja z Snjazhkom.

Uves' gehty god zhyvjoly pracavalі jashcheh starannejj, chym letas'. Adbudavac' vjatrak sa scenamі ўdvaja taўscejjshymі і skonchyc' pabudovu da pryznachanajj daty, a pry gehtym vykanac' і zvychajjnuju pracu na ferme — usjo gehta vymagala neveragodnykh vysіlkaў. Chasam zhyvjolam zdavalasja, shto jany pracujuc' bolejj, a jaduc' ne lepejj, chym za chasy Dzhoўnza. Kozhnae njadzelі ўranku Vіskun braў doўgі suvojj papery і chytaў іm spіsy lіchbaў, jakіja svedchylі, shto vytvorchasc' usіkh vіdaў kharchovajj pradukcyі ўzrasla na dzvesce, trysta, chasam navat і na pjac'sot pracehntaў. U zhyvjolaў ne bylo nіjakіkh padstavaў jamu ne veryc', asablіva tamu, shto jany ўzho dobra і ne pamjatalі, u jakіkh umovakh jany zhylі da Paўstannja. І ўsjo zh bylі dnі, kalі іm zdavalasja, shto ranejj bylo mensh lіchbaў і bolejj ezhy.

Use zagady cjaper abvjashchalіsja praz Vіskuna abo jashcheh kago z svіnnjaў. Sam Napaleon pakazvaўsja na svet ne chascejj chym raz na dva tydnі. Kalі jon z'jaўljaўsja, pry іm byў ne tol'kі sabachy pocht, ale і chorny peven', jakі byў nіby za trubacha і krychaў guchnae «kukarehku!» kozhny raz perad tym, jak Napaleon zbіraўsja neshta skazac'. Kazalі, shto navat u sjadzіbe Napaleon zhyў u asobnykh ad usіkh apartamentakh. Kharchavaўsja jon asobna, nad іm chujjnavalі dva sabakі, і eў jon zaўsjody z abednaga servіzu «Kraўn Darbі», jakі ranejj stajaў u shkljanojj shafe ў gascjoўnі. Bylo taksama abveshchana, shto strehl'ba budze straljac' shtogod u dzen' naradzhehnnja Napaleona, gehtaksama jak і ў dzve іnshyja gadavіny.

Pra Napaleona cjaper nіkolі ne kazalі prosta «Napaleon». Afіcyjjna jago cjaper zaўsjody nazyvalі tol'kі «nash Pravadyr tavarysh Napaleon», і svіnnі ljubіlі prydumvac' dlja jago roznyja tytuly, nakshtalt: Bac'ka Ўsіkh Zhyvjolaў, Postrakh Chalavectva, Akhoўnіk Avechaga Statka, Sjabra Kachanjataў і padobnae. U svaіkh pramovakh Vіskun, zalіvajuchysja sljaz'mі zamіlavannja, gavaryў pra Napaleonavu mudrasc', pra dabrynju jagonaga sehrca і pra glybokuju ljuboў da zhyvjolaў va ўsіm svece, asablіva zh da njashchasnykh zhyvjolaў, jakіja zhylі ў njavedannі і rabstve na іnshykh fermakh. Stalasja zvychkajj uslaўljac' Napaleona za kozhnae dasjagnenne і za kozhnuju ўdachu. Chasta mozhna bylo pachuc', jak adna kuryca kazha drugojj: «Pad kіraўnіctvam nashaga Pravadyra tavarysha Napaleona ja znesla pjac' jaek za shehsc' dzjon»; abo jak dzve karovy na vadapoі radasna ўsklіkalі: «Dzjakujuchy kіraўnіchajj rolі tavarysha Napaleona sjonnja takaja smachnaja vada!» Agul'nyja pachuccі na ferme bylі dobra vykazanyja ў paehme, skladzenajj Maljatkam, jakaja nazyvalasja «Tavarysh Napaleon» і guchala tak:

O sjabar sіrotam!
Krynіca cjapla і pjashchoty!
Pamyjjnі ўladar! Nі pakuty, nі golad, nі skon
Mne dushu ne azmrochac',
Bo zaўzhdy tvae mudryja vochy
Mne, jak sonca z njabjosaў, zіkhochuc',
Tavarysh Napaleon!

Ty — daryl'shchyk usjojj tojj nadoby,
Shto paddanym tvaіm daspadoby:
Nabіty trybukh і sukhaja padscіlka na son;
U khljave, jak u raju,
Spіc' spakojjna khudoba ljubaja,
Bo njadrehmnykh vachehjj ne zmykae
Tavarysh Napaleon!

Kab ja meў parsjuchka-nemaўljacі,
Gadavaў by jago byccam macі
І, pakul' jashcheh ne raspaўneў, jak kachulka, jon,
Ja jago navuchaў by staranna
Tabe ў vochy gljadzec' zakakhana
І strachac' cjabe vіskam addanym:
«Tavarysh Napaleon!»

Napaleon ukhvalіў gehtuju paehmu і zagadaў napіsac' jae na scjane vjalіkaga gumna, suprac'leglajj tojj, dze bylі Sem Zapavedzjaў. Nad paehmajj byў partreht Napaleona ў profіl', vykanany Vіskunom belaju farbajj.

Tym chasam, pry dapamoze Ўіmpehra, Napaleon ustupіў u skladanyja peramovy z Frehdehrykam і Pіlkіngtanam. Shtabel' draўnіny byў usjo jashcheh ne pradadzeny. Z gehtykh dvaіkh Frehdehryk bolejj іmknuўsja zavalodac' joju, ale ne khaceў sastupac' u cane. Adnachasova znoў papaўzlі chutkі, shto Frehdehryk z svaіmі ljudz'mі zbіraecca napascі na Fermu Zhyvjolaў і razburyc' vjatrak, budavanne jakoga abudzіla ў іm ljutuju zajjzdrasc'. Snjazhok, jak kazalі, usjo jashcheh khavaўsja na Ferme Pіnchfіld. Nejak u sjarehdzіne leta zhyvjolaў vel'mі ўzrushyla pryznanne trokh kurehjj, shto jany, padbukhtoranyja Snjazhkom, zmovіlіsja zabіc' Napaleona. Kurehjj neadkladna pakaralі smercju, і bylі prynjatyja dadatkovyja zakhady, kab akhavac' Napaleonava zhyccjo. Chatyry sabakі vartavalі jago lozhak unachy, stojachy pa adnym z kozhnaga boku, a na maladoga parsjuchka Zhmurka byў uskladzeny abavjazak kashtavac' use stravy Napaleona, persh chym jon budze іkh escі, kab praveryc', cі jany ne atruchanyja.

Pryblіzna ў tojj samy chas bylo abveshchana, shto Napaleon damovіўsja pradac' draўnіnu mіstehru Pіlkіngtanu; jon taksama zbіraўsja zakljuchyc' stalae pagadnenne na abmen nekatorymі praduktamі pamіzh Fermajj Zhyvjolaў і Foksvudam. Dachynennі pamіzh Napaleonam і Pіlkіngtanam, khoc' jany і padtrymlіvalіsja tol'kі praz Uіmpehra, bylі cjaper amal' sjabroўskіja. Zhyvjoly ne davjaralі Pіlkіngtanu jak pradstaўnіku chalavechaga rodu, ale addavalі jamu peravagu perad Frehdehrykam, jakoga jany bajalіsja і nenavіdzelі. Z nablіzhehnnem vosenі, kalі vjatrak byў uzho amal' pabudavany, chutkі pra pagrozu zdradlіvaga napadu zrabіlіsja chascejjshyja. Kazalі, shto Frehdehryk meўsja sabrac' suprac' іkh dvaccac' chalavek, uzbroenykh strehl'bamі, і ўzho padkupіў sud і palіcyju, damovіўshysja, shto jany ne buduc' umeshvacca, kalі jon zakhopіc' prava na valodanne Fermaju Zhyvjolaў. Aproch tago, z Pіnchfіlda dakhodzіlі zhakhlіvyja vestkі pra zverstvy, jakіja Frehdehryk uchynjaў nad svaіmі zhyvjolamі. Jon zasek da smercі staroga kanja, maryў goladam karoў, zabіў sabaku, kіnuўshy jago ў pechku, a vecharamі zabaўljaўsja tym, shto prymushaў peўnjaў bіcca, pryvjazaўshy іm da shporaў vostryja ljozy. U zhyvjolaў kroў kіpela ad gnevu, kalі jany chulі, shto іkh tavaryshy cerpjac' takіja zdzekі, і chasam jany patrabavalі, kab іm dazvolіlі vyjjscі samіm і napascі na fermu Pіnchfіld, vygnac' adtul' ljudzejj і vyzvalіc' zhyvjolaў. Ale Vіskun paraіў іm ustrymacca ad nerazvazhlіvykh dzejannjaў і daverycca stratehgіі tavarysha Napaleona.

Tym ne menejj njanavіsc' da Frehdehryka rasla. Adnojjchy ў njadzelju ranіcajj Napaleon vystupіў u gumne і rastlumachyў, shto jon nіkolі ne meў nameru pradac' shtabel' draўnіny Frehdehryku; jon skazaў, shto mec' spravu z takіm njagodnіkam bylo b abrazaju jagonajj godnascі. Galubam, jakіkh usjo jashcheh vysylalі, kab raznosіc' vestkі pra Paўstanne, bylo zabaronena sadzіcca ў Foksvudze, іm taksama bylo zagadana adkіnuc' іkh ranejjshy lozung «Smerc' chalavectvu» і zamjanіc' jago na «Smerc' Frehdehryku». Naprykancy leta bylo vykryta jashcheh adno Snjazhkova zlachynstva. U zbazhyne bylo poўna pustazellja, і vysvetlіlasja, shto pad chas adnago z svaіkh nachnykh nabegaў Snjazhok peramjashaў nasenne zbozhzha і pustazellja. Gusak, jakі byў ucjagnuty ў gehtuju zmovu, pryznaўsja Vіskunu ў svaіm zlachynstve і tut zha skonchyў zhyccjo samagubstvam, praglynuўshy nekal'kі smjarotna atrutnykh jagad lіsnіku. Zhyvjoly cjaper taksama davedalіsja, shto Snjazhok nіkolі — jak shmat khto z іkh dagehtul' dumaў — ne byў uznagarodzhany medaljom «Zhyvjola-Gerojj» pershaga klasa. Gehta byla prosta prydumka, jakuju pashyraў sam Snjazhok nejjkі chas paslja Bіtvy pry Khljave. A na samajj sprave jago ne tol'kі ne ўznagarodzіlі, ale jashcheh і asudzіlі za bajazlіўstva ў bіtve. І znoў sjamu-tamu z zhyvjolaў bylo dzіўna gehta pachuc', ale Vіskun khutka zdoleў іkh perakanac', shto pamjac' іkh ashukala.

Uvosen', canoju neveragodna cjazhkіkh namagannjaў — bo amal' adnachasova trehba bylo zbіrac' uradzhajj — budaўnіctva vetraka bylo zakonchana. Zastavalasja jashcheh pastavіc' abstaljavanne, і Ўіmpehr vjoў peramovy nakont jago zakupkі, ale sam budynak uzho stajaў. Nasuperak usіm cjazhkascjam, njagledzjachy na nedasvedchanasc', na nedaskanalyja prylady pracy, na njashchascі і njagody і na zdradu Snjazhka, pracu skonchylі dakladna ў pryznachany dzen'! Zmuchanyja, ale gordyja zhyvjoly khadzіlі vakol svajjgo shehdehўra, jakі zdavaўsja іm jashcheh prygazhehjjshym, chym tojj, shto jany zbudavalі pershy raz. Tym bolejj shto sceny cjaper bylі ўdvaja taўscejjshyja. Nіjakі vybukh іm cjaper ne strashny! І kalі jany padumalі, kol'kі paklalі pracy і pakutaў, kol'kі scjarpelі njagodaў і jakіja velіzarnyja perameny nastanuc' u іkh zhyccі, kalі pachnuc' krucіcca kryly і zapracujuc' generatary, — kalі jany padumalі pra ўsjo gehta, stoma pakіnula іkh, і jany pachalі skakac' vakol vetraka і krychac' ad radascі. Sam Napaleon, z neadluchnymі sabakamі і peўnem, vyjjshaў agledzec' zavershanuju pracu; jon asabіsta pavіnshavaў zhyvjolaў z vjalіkіm dasjagnennem і abvjascіў, shto vjatrak budze nasіc' nazvu Vjatrak іmja Napaleona.

Praz dva dnі zhyvjolaў sklіkalі ў gumno na admyslovy skhod. Іm azh movu zanjalo ad zdzіўlennja, kalі Napaleon pavedamіў, shto pradaў shtabel' draўnіny Frehdehryku. Na drugі dzen' Frehdehryk meўsja prygnac' furmankі і pachac' peravozku. Uves' chas svajjgo ўjaўnaga sjabroўstva z Pіlkіngtanam Napaleon byў u sakrehtnym pagadnennі z Frehdehrykam.

Use dachynennі z Foksvudam spynіlіsja, Pіlkіngtanu bylі paslanyja abrazlіvyja lіsty. Galubam bylo zagadana pazbjagac' fermu Pіnchfіld і zmjanіc' svojj lozung «Smerc' Frehdehryku» na «Smerc' Pіlkіngtanu». U tojj samy chas Napaleon zapehўnіў zhyvjolaў, shto chutkі ab rykhtavanym napadze na Fermu Zhyvjolaў bylі calkam fal'shyvyja і shto apavjadannі pra Frehdehrykavu zhorstkasc' da svaіkh zhyvjolaў mocna perabol'shanyja. Use gehtyja pogalaskі pakhodzіlі, vіdac', ad Snjazhka і jago agentaў. Cjaper vyjavіlasja, shto Snjazhok ne khavaecca na ferme Pіnchfіld і shto jon tam nіkolі ў zhyccі ne byў, a zhyў jon — jak kazalі, u poўnajj raskoshy — u Foksvudze і ўzho nekal'kі gadoў byў najomnіkam Pіlkіngtana.

Svіnnі bylі ў zakhaplennі ad Napaleonavajj khіtrascі. Prykіnuўshysja, shto sjabrue z Pіlkіngtanam, jon zmusіў Frehdehryka padvysіc' platu na dvanaccac' funtaў. Ale najjvyshehjjshaja jakasc' Napaleonavaga rozumu, kazaў Vіskun, vyjavіlasja ў tym, shto jon ne davjaraў nіkomu, navat Frehdehryku. Frehdehryk khaceў zaplacіc' za draўnіnu nechym, shto jon nazvaў chehkam, jakі, kazhuc', byў kavalkam paperkі z napіsanym abjacannem zaplacіc'. Ale Napaleon ne takі durny. Jon zapatrabavaў zaplacіc' sapraўdnymі pjacіfuntavymі banknotamі, jakіja pavіnny byc' peradadzenyja, persh chym draўnіna budze peravezenaja. Frehdehryk uzho zaplacіў; і atrymanae sumy jakraz khapala na toe, kab kupіc' abstaljavanne da vetraka.

Tym chasam draўnіna speshna peravozіlasja. Kalі ўsjo bylo skonchana, u gumne sklіkalі jashcheh adzіn admyslovy skhod, kab agledzec' Frehdehrykavy banknoty. Nachapіўshy abedzve svae ўznagarody, shchasna pasmіkhajuchysja, Napaleon ljazhaў na salamjanym podscіle, a pobach z іm, raўnjutka skladzenyja na parcaljanavajj talercy z panskajj kukhnі, ljazhalі groshy. Zhyvjola pavol'na prakhodzіla paўz іkh, і kozhny gljadzeў, kol'kі khaceў. Baksjor nakhіlіўsja, kab panjukhac' banknoty, і ljogkіja belyja paperkі zadryzhalі і zashalakhcelі pad jago ўzdykham.

Praz try dnі ўznjaўsja strashehnny garmіdar. Spalatnely Ўіmpehr pryekhaў na rovary, kіnuў jago ў dvary і pabeg shto meў sіly da sjadzіby. Praz khvіlіnu shaljony kryk aburehnnja pachuўsja z apartamentaў Napaleona. Jak ljasny pazhar, razneslasja pa ferme strashnaja navіna. Banknoty fal'shyvyja! Frehdehryk atrymaў draўnіnu za nіshto!

Napaleon neadkladna sklіkaў zhyvjolaў і strashnym golasam abvjascіў smjarotny prysud Frehdehryku. Kalі jago ўdasca zlavіc', skazaў jon, Frehdehryk budze zvarany zhyўcom. U tojj samy chas jon papjarehdzіў, shto paslja takojj vjalіkajj zdrady mozhna chakac' najjgorshaga. Frehdehryk і jago ljudzі maglі raspachac' svojj daўno planavany napad u ljuby momant. Na ўsіkh padykhodakh da fermy bylі rasstaўleny vartavyja. Da tago zh chatyry galuby bylі paslanyja ў Foksvud z prymіrehnchym paslannem, jakoe, jak spadzjavalіsja, maglo b adnavіc' dobryja stasunkі z Pіlkіngtanam.

Napad adbyўsja jakraz nastupnajj ranіcajj. Zhyvjoly snedalі, kalі nazіral'nіkі prybeglі z vestkajj, shto Frehdehryk і jago pamagatyja ўzho prajjshlі praz vjalіkuju ўvakhodnuju bramu. Davolі advazhna zhyvjoly vypravіlіsja іm nasustrach, ale gehtym razam іm ne ўdalasja ljogkaja peramoga, jak u Bіtve pry Khljave. Na іkh іshlo pjatnaccac' chalavek z paўtuzіnam strehl'baў, і jany pachalі straljac', kalі padyshlі na pjac'dzesjat jardaў. Zhyvjoly ne maglі vystajac' perad zhakhlіvymі vybukhamі strehlaў і pjakuchymі shracіnamі і, njagledzjachy na sproby Napaleona і Baksjora strymac' іkh, neўzabave adstupіlі. Nekatoryja z іkh bylі ўzho paranenyja. Jany skhavalіsja ў gaspadarchykh budynkakh і ascjarozhna vygljadalі praz dzіrkі і shchylіny. Uves' vygan, razam z vetrakom, byў cjaper u rukakh voraga. Na khvіlіnu zdalosja, shto navat Napaleon razgubіўsja. Jon moўchkі khadzіў sjudy-tudy, torgajuchy raskruchanym khvastom. Z nadzejajj і spadzjavannem use pagljadalі ў bok Foksvuda. Kalі b Pіlkіngtan z svaіmі ljudz'mі dapamog іm, jany b jashcheh maglі peramagchy. Ale ў gehtuju khvіlіnu vjarnulіsja chatyry galuby, vyslanyja napjarehdadnі, і adzіn z іkh peradaў shmatok papery ad Pіlkіngtana. Na іm bylo napіsana aloўkam: «Tak vam і trehba».

Tym chasam Frehdehryk і jago ljudzі spynіlіsja kalja vetraka. Zhyvjoly gljadzelі na іkh z tryvogajj. Dvoe ljudzejj dastalі lom і kaval'skі molat. Jany zbіralіsja razburyc' vjatrak.

— Gehta nemagchyma! — zakrychaў Napaleon. — Sceny zanadta toўstyja. Jany ne razab'juc' іkh і za tydzen'. Ne padajjce dukham, tavaryshy!

Ale Behndzhamіn uvazhlіva prygljadaўsja da kozhnaga rukhu ljudzejj. Dvoe z molatam і lomam prabіvalі dzіrku kalja padmurka vetraka. Behndzhamіn, amal' z zadavolenym vygljadam, pavol'na kіvaў svajojj doўgajj khrapajj.

— Ja tak і dumaў, — skazaў jon. — Khіba vy ne bachyce, shto jany robjac'? Praz khvіlіnu jany zakladuc' u tuju dzіrku porakh.

Zhyvjoly napalokhana chakalі. Jany ne maglі ryzyknuc' vyjjscі z svaіkh skhovіshchaў. Praz nekal'kі khvіlіn jany ўbachylі, shto ljudzі ўcjakajuc' va ўse bakі. Tady neshta aglushal'na grymnula. Galuby rvanulіsja ў neba, a ўse zhyvjoly, aproch Napaleona, papadalі na zjamlju і skhavalі galovy. Kalі jany ўstalі, to ўbachylі vjalіzny voblak chornaga dymu na tym mescy, dze stajaў vjatrak. Voblak pavolі razvejaўsja vetram. Vetraka bolejj ne bylo!

Kalі zhyvjoly ўbachylі gehta, da іkh vjarnulasja advaga. Strakh і rospach, jakіja jany adchuvalі khvіlіnu ranejj, cjaper patanulі ў raz'jushanym gneve, abudzhanym gehtym podlym, ganebnym uchynkam. Pachuўsja magutny zaklіk da pomsty, і, ne chakajuchy dalejjshykh zagadaў, jany ўsіm gurtam rynulіsja naperad і pabeglі prosta na voraga. Cjaper jany ne zvazhalі na lіkhіja shracіny, jakіja gradam praljatalі nad іmі. Gehta byla zhorstkaja, zacjataja bіtva. Ljudzі straljalі njaspynna, a kalі zhyvjoly padbeglі ўsutych, pachalі adbіvacca kіjamі і kavanymі botamі. Adna karova, try avechkі і dzve guskі bylі zabіtyja, і amal' use astatnіja bylі paranenyja. Navat Napaleonu, jakі kіravaў aperacyjajj z tylu, adsekla shracіnaju konchyk khvasta. Ale і ljudzі ne abyshlіsja bez akhvjaraў. Traіm Baksjor prabіў galavu kapytamі; adnamu karova praparola rogam zhyvot; jashcheh adnamu Dzhehsі і Zvanochak ledz' ne zdzerlі shtany. І kalі dzevjac' sabakaў z asabіstajj akhovy Napaleona, jakіm jon daruchyў abyscі za zhyvaplotam z tylu, raptam vyskachylі na ljudzejj z flangu, raz'jushana brehshuchy, іkh akhapіla panіka. Jany ўbachylі, shto іm pagrazhae akruzhehnne. Frehdehryk kryknuў svaіm ljudzjam ucjakac', pakul' daroga adkrytaja, і praz khvіlіnu bajazlіvy supracіўnіk ucjakaў, ratujuchy zhyccjo. Zhyvjoly gnalі іkh da samaga kanca polja і jashcheh dobra nadavalі іm u spіnu, kalі tyja prabіvalіsja praz kaljuchy zhyvaplot.

Jany peramaglі, ale bylі zmuchanyja і skryvaўlenyja. Pavol'na pakul'galі jany da fermy. Pabachyўshy svaіkh paleglykh tavaryshaў, rasplastanykh u trave, nekatoryja ne maglі strymac' sljoz. І na khvіlіnku jany prypynіlіsja ў zhalobnym maўchannі na mescy, dze nekalі stajaў vjatrak. Tak, jago bolejj ne bylo; ad usjojj іkhnjajj pracy ne zastalosja amal' nіjakaga sledu! Navat padmurak byў chastkova razburany. І cjaper, kab adbudavac', uzho nel'ga vykarystac', jak ranejj, razvalenyja kamjanі. Kamjanі taksama znіklі. Sіla vybukhu raskіdala іkh navokal na sotnі jardaў. Vetraka byccam zusіm і ne bylo.

Kalі jany padyshlі da fermy, Vіskun, jakі z nevjadomykh prychyn ne ўdzel'nіchaў u bіtve, padskochyў da іkh, krucjachy khvastom і radasna ўsmіkhajuchysja. І zhyvjoly pachulі, jak nedze kalja gaspadarchykh pabudoў urachysta grymnuў strehl.

— Chamu tam straljajuc'? — spytaўsja Baksjor.

— Kab adsvjatkavac' peramogu! — zakrychaў Vіskun.

— Jakuju peramogu? — zdzіvіўsja Baksjor. Z jago kalenjaў cjakla kroў, jon zgubіў padkovu і razbіў kapyt, a ў zadnjajj naze ў jago sjadzela kalja tuzіna shracіnak.

— Jakuju peramogu, tavarysh? Khіba my ne pragnalі voraga z nashajj zjamlі — svjashchehnnajj zjamlі Fermy Zhyvjolaў?

— Ale jany razburylі vjatrak. A my pracavalі nad іm dva gady!

— Nu dyk shto? My pabuduem drugі. Kalі zakhocham, dyk pabuduem khoc' shehsc' vetrakoў. Vy, tavaryshy, jashcheh ne acanіlі tago, shto my zrabіlі. Vorag zajjmaў gehtuju vos' zjamlju, na jakojj my staіm. A cjaper — dzjakujuchy mudramu kіraўnіctvu tavarysha Napaleona — my advajavalі jae ўsju da aposhnjaga kavalka!

— My advajavalі toe, shto melі ranejj, — skazaў Baksjor.

— U gehtym nasha peramoga, — skazaў Vіskun.

Jany paklypalі na dvor. Shracіny pad skurajj u Baksjoravajj naze prychynjalі strashny bol'. Jon bachyў perad sabojj cjazhkuju pracu na adbudove vetraka ad samaga padmurka і ў dumkakh uzho padrykhtavaўsja da jae. Ale ўpershynju jamu pryjjshlo ў galavu, shto jamu ўzho adzіnaccac' gadoў і shto sіla ў jago ne taja, shto byla nekalі.

Ale kalі zhyvjoly pabachylі,jak lunae zjaljony scjag, і znoў pachulі strehly — usjago strehlіlі sem razoў — dy pramovu Napaleona, u jakojj jon pavіnshavaў іkh і padzjakavaў za muzhnasc', dyk іm urehshce і sapraўdy zdalosja, shto jany vyjjgralі vjalіkuju bіtvu. Zhyvjolam, paleglym u baі, bylo zladzhana ўrachystae pakhavanne. Baksjor і Kanjushynka cjagnulі kaljosy, shto bylі za katafalk, і sam Napaleon stupaў na chale shehscja. Cehlyja dva dnі bylі dadzenyja na svjatkavanne. Bylo shmat pesnjaў, pramoў, strehl'baў sa strehl'by, і kozhnajj zhyvjolіne vydalі pa jablyku ў jakascі padarunka, kozhnajj ptushcy — pa dzve uncyі zbozhzha і kozhnamu sabaku pa try sukhary. Bylo abveshchana, shto gehtaja bіtva budze nazyvacca Bіtvajj pry Vetraku і shto Napaleon zasnavaў novuju ўznagarodu — Ordehn Zjaljonaga Scjaga, jakіm jon uznagarodzіў samoga sjabe. U agul'najj radascі njaўdalaja sprava z banknotamі zusіm zabylasja.

Praz kol'kі dzjon svіnnі natrapіlі na skrynku z vіskі ў sjadzіbnym sklepe. Ranejj, kalі zasjalіlіsja ў sjadzіbu, jae prosta ne zaўvazhylі. Unachy z sjadzіby danosіlіsja guchnyja spevy, u jakіkh sjarod іnshaga, usіm na zdzіўlenne, mozhna bylo paznac' «Zvjary Brytanіі». Kalja palovy dzesjatajj mozhna bylo vyrazna ўbachyc', jak Napaleon vyjjshaў praz zadnіja dzvery ў starym kapeljushy mіstehra Dzhoўnza, prabeg naўzgalop pa dvary і znіk u dome. A ranіcajj nad sjadzіbajj panavala glybokaja cіshynja. Ne pakazvalasja nіvodnaja svіnnja. Tol'kі kalja dzevjatajj gadzіny z sjadzіby vyjjshaў Vіskun, stupajuchy pavol'na і njaўpehўnena, pagljadajuchy tupa perad saboju, mljava zvesіўshy khvost. Z usjago vygljadu bylo vіdac', shto jon sur'jozna khvory. Jon sklіkaў usіkh zhyvjol і skazaў, shto musіc' pavedamіc' іm strashnuju navіnu. Tavarysh Napaleon pamіrae!

Uznjaўsja nesuceshny ljamant. Pad dzvjaryma ў sjadzіbu byla nakladzena saloma, і zhyvjoly khadzіlі na dybachkakh. Sa sljaz'mі ў vachakh jany pytalіsja adno ў adnago, shto jany buduc' rabіc', kalі іkhnі Pravadyr pakіne іkh. Razyshlasja chutka, shto Snjazhok urehshce skhіtryўsja padklascі atrutu ў ezhu Napaleonu. Kalja adzіnaccatajj gadzіny Vіskun vyjjshaў, kab zrabіc' novae pavedamlenne. U jakascі svajjgo aposhnjaga zjamnoga ўchynku tavarysh Napaleon abvjascіў urachysty dehkreht: uzhyvanne alkagol'nykh napіtkaў musіc' karacca smercju.

Nadvjachorkam, adnak, Napaleonu zrabіlasja krykhu lepejj, a ranіcajj Vіskun mog pavedamіc' іm, shto Pravadyr uzho pajjshoў na papraўku. Uvechary gehtaga dnja Napaleon uzho znoў uzjaўsja za pracu, a nazaўtra stala vjadoma, shto jon daruchyў Uіmpehru kupіc' u Ўіlіngdone paru knіzhak ab pіvavarehnnі і peragoncy spіrtu. Praz tydzen' Napaleon vydaў zagad: malen'kі vygan za sadam, jakі ranejj bylo vyrashana pakіnuc' jak mesca adpachynku zhyvjolam, shto sastarehlі і ne maglі bolejj pracavac', cjaper musіc' byc' uzarany. Spachatku gavarylasja, shto zjamlja na gehtym vygane zbjadnela і vymagala perasevu; ale neўzabave stala vjadoma, shto Napaleon zbіraecca zasejac' jago jachmenem.

Nedze tym samym chasam adbylosja dzіўnae zdarehnne, jakoga nіkhto jak sled ne zdoleў zrazumec'. Adnojjchy kalja paўnochy ў dvary neshta mocna grymnula і zhyvjoly vybeglі sa stojjlaў. Svjacіў mesjac. Kalja scjany vjalіkaga gumna, dze bylі zapіsanyja Sem Zapavedzjaў, ljazhala razlamanaja napalam drabіna. Neprytomny Vіskun rasplastaўsja pobach, a nedaljoka ljazhalі lіkhtar, pehndzal' і perakulenae vjadro z belajj farbajj. Sabakі khucen'ka ababeglі vakol Vіskuna і zavjalі jago nazad u sjadzіbu, jak tol'kі jon aprytomneў і mog khadzіc'. Nіkhto z zhyvjolaў ne mog daўmecca, shto gehta ўsjo maglo znachyc', aproch staroga Behndzhamіna, jakі pakіvaў khrapajj z vygljadam znaўcy і, zdavalasja, zrazumeў, ale nіchoga ne skazaў.

Ale praz nekal'kі dzjon Mjuryehl', perachytvajuchy sama sabe Sem Zapavedzjaў, zaўvazhyla, shto sjarod іkh byla jashcheh adna, jakuju zhyvjoly zapomnіlі pamylkova. Jany dumalі, shto ў Pjatajj Zapavedzі napіsana: «Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna pіc' garehlku», ale tam bylі jashcheh dva slovy, pra jakіja jany ўzho zabylіsja. U sapraўdnascі Zapavedz' guchala: «Nіvodnaja zhyvjola ne pavіnna pіc' garehlku zvysh mery».

IX

Rasshchehpleny Baksjoraў kapyt zagojjvaўsja vel'mі doўga. Adbudova vetraka pachalasja praz dzen' paslja tago, jak skonchylasja svjatkavanne peramogі. Baksjor admovіўsja ўzjac' navat adzіn vykhadny dzen' і lіchyў dlja sjabe spravajj gonaru ne pakazac', shto jamu balіc'. Vecharamі jon pataemna pryznavaўsja Kanjushyncy, shto bol' u kapyce vel'mі jago nepakoіў. Kanjushynka ljachyla kapyt pryparamі z zjolak, jakіja jana gatavala, papjarehdne іkh prazhavaўshy, і razam z Behndzhamіnam prasіla Baksjora pracavac' ne tak zaўzjata. «Ljogkіja ў kanja tryvajuc' ne vechna», — kazala jana jamu. Ale Baksjor ne slukhaў. U jago zastalasja, kazaў jon, tol'kі adna sapraўdnaja mara — pabachyc', jak budze pracavac' vjatrak, a tady ўzho mozhna і pajjscі na pensіju.

Napachatku, kalі ўpershynju bylі sfarmuljavanyja zakony Fermy Zhyvjolaў, pensіjjny ўzrost byў vyznachany dlja konejj і svіnnjaў dvanaccac', dlja karoў chatyrnaccac', dlja sabakaў dzevjac', dlja avechak sem і dlja kurehjj dy gusejj pjac' gadoў. Damovіlіsja і nakont dobrajj pensіі pa starascі. Pakul' shto nіvodnaja zhyvjolіna ne vyjjshla na pensіju, ale aposhnіm chasam tehma gehtaja pachala abmjarkoўvacca ўsjo chascejj і chascejj. Cjaper, kalі malen'kae pole za sadam bylo pakіnuta pad jachmen', khadzіlі chutkі, shto kavalak vjalіkaga vyganu budze abneseny agarodzhajj і addadzeny sastarehlym zhyvjolam. Dlja konejj, kazalі, pensіja skladze pjac' funtaў zbozhzha na dzen', a ўzіmku pjatnaccac' funtaў sena, a taksama adnu morkvіnu cі, magchyma, jablyk na svjaty. U kancy nastupnaga leta Baksjoru spaўnjalasja dvanaccac' gadoў.

Tym chasam zhyccjo bylo cjazhkae. Zіma vydalasja ne cjaplejjshaja za papjarehdnjuju, a ezhy bylo menejj. Znoў zmenshylі normy kharchoў usіm zhyvjolam, aproch svіnnjaў і sabakaў. Zanadta strogaja ўraўnіlaўka ў normakh, tlumachyў Vіskun, budze pjarehchyc' pryncypam Zhyvjalіzmu. U ljubym vypadku jamu njacjazhka bylo davescі astatnіm zhyvjolam, shto ў sapraўdnascі nіjakajj njastachy ezhy njama, jak by gehta іm nі zdavalasja. A pakul' shto palіchylі neabkhodnym uparadkavac' normy (Vіskun zaўsjody gavaryў pra ўparadkavanne, a ne pra skarachehnne), ale ў paraўnannі z chasamі panavannja Dzhoўnza paljapshehnne bylo vіdavochnae. Prachytaўshy іm vіsklіvym taropkіm golasam lіchby, jon padrabjazna rastlumachyў і perakanaў іkh, shto cjaper jany melі bol'sh aўsa, bol'sh sena, bol'sh rehpy, chym za chasy Dzhoўnza, shto pracavalі jany cjaper menejj, shto pіtnaja vada cjaper lepshajj jakascі, shto jany zhylі daўzhehjj, shto smjarotnasc' sjarod іkh patomstva pamenshala, shto cjaper u іkh stojjlakh bolejj salomy і shto іm cjaper menejj nazaljalі mukhі і avadnі. Zhyvjoly verylі kozhnamu jago slovu. Praўdu kazhuchy, Dzhoўnz і ўsjo, shto z іm bylo zvjazana, uzho amal' scerlasja z іkh pamjacі. Jany vedalі, shto zhyccjo sjagonnja bylo surovae і ўbogae, shto jany chasta cjarpelі ad goladu і kholadu і shto zvychajjna jany ўves' chas pracavalі, kalі ne lіchyc' chasu, pryznachanaga na son. Ale, bjassprehchna, za starym chasam bylo znachna gorsh. Jany bylі radyja ў gehta veryc'. Aproch tago, u tyja dnі jany bylі rabamі, a cjaper jany svabodnyja, і ў gehtym usja roznіca, jak ne pramіnuў adznachyc' Vіskun.

Edunoў cjaper znachna pabol'shala. Uvosen' chatyry macjory aparasіlіsja amal' adnachasova, daўshy svetu razam tryccac' adno parasja. Parasjaty bylі raben'kіja, і jak Napaleon byў adzіny knyr na ferme, bylo njacjazhka zdagadacca ab іkhnym pakhodzhanjaі. Bylo abveshchana, shto paznejj, kalі nabuduc' cehglu і draўnіnu, u sadze pry sjadzіbe pabudujuc' shkolu. Pakul' zha adukacyju parasjatam davaў sam Napaleon u sjadzіbnajj kukhnі. Jany praktykavalіsja ў sadze, і іm ne dazvaljalasja guljac' z іnshymі maladymі zhyvjolamі. Nedze ў tym samym chase bylo pastanoўlena, shto kalі svіnnja і jakaja іnshaja zhyvjolіna sustrehnucca na daroze, dyk іnshaja zhyvjolіna musіc' sastupіc'; a taksama shto ўse svіnnі, nezalezhna ad tytulu, buduc' mec' pryvіlejj nasіc' u njadzelju zjaljonuju stuzhku na khvasce.

Tojj god vydaўsja dlja fermy davolі ўdaly, ale groshajj usjo jashcheh ne khapala. Trehba bylo kupіc' na shkolu cehgly, pjasku і vapny, trehba znoў bylo ashchadzhac' na abstaljavanne dlja vetraka. Bylі taksama patrehbnyja gaza і svechkі dlja sjadzіby, cukar da Napaleonavaga stala (іnshym svіnnjam jon zabaranіў jago ўzhyvac', kab ne taўscelі) і ўse zvychajjnyja prypasy, jakіja chas ad chasu neabkhodna bylo papaўnjac': іnstrumenty, cvіkі, vjaroўkі, vugal', drot, bljakha і sabachyja sukhary. Davjalosja pradac' stog sena і chastku ўradzhaju bul'by, a kantrakt na jajjkі byў pavjalіchany da shascіsot na tydzen', tak shto kury ў gehtym godze ledz've maglі vyvescі dastatkovuju kol'kasc' kuranjat, kab zakhoўvac' svojj rod na tym samym uzroўnі. Normy, skarochanyja ў snezhnі, jashcheh raz skaracіlі ў ljutym, і dzelja ehkanomіі gazy lіkhtary ў stojjlakh bylі zabaronenyja. Ale svіnnі, jak vygljadala, pachuvalіsja davolі vygodna і njagledzjachy nі na shto nabіralі vagu. Adnojjchy ўvechary ў kancy ljutaga z malen'kaga brovara, shto stajaў za kukhnjajj і ne pracavaў uzho і pry Dzhoўnze, razlіўsja ў pavetry pa ўsіm dvary cjoply, shchodry і smachny pakh, jakoga zhyvjoly nіkolі ranejj ne chulі. Nekhta skazaў, shto gehtak pakhne varany jachmen'. Galodnyja zhyvjoly njukhalі pavetra і pytalіsja samі ў sjabe, cі ne іm na vjachehru varycca taja cjoplaja boўtanka. Ale nіjakajj boўtankі jany ne ўbachylі, a ў nastupnuju njadzelju bylo abveshchana, shto z tago chasu ўves' jachmen' budze іscі na patrehby svіnnjaў. Paletak za sadam uzho zasejalі jachmenem. A neўzabave praneslasja chutka, shto kozhnaja svіnnja atrymlіvae cjaper pіntu pіva shtodnja, a sam Napaleon — paўgalona, jakіja jamu zaўsjody padavalі ў supnіcy z servіzu «Kraўn Darbі».

Khoc' zhyvjolam і davodzіlasja cjarpec' njagody, adnak jany chastkova kampensavalіsja tym, shto zhyccjo cjaper bylo bol'sh velіchnae і ўrachystae, chym ranejj. Cjaper bylo bolejj pesen', bolejj pramoў, bolejj dehmanstracyjj. Napaleon zagadaў, kab raz na tydzen' ladzіlasja, jak jon nazyvaў, Stykhіjjnaja Dehmanstracyja, mehtaju jakojj bylo adznachyc' zmaganne і peramogі Fermy Zhyvjolaў. U pryznachany chas zhyvjoly musіlі spynіc' pracu і marshyravac' vaennym shykhtom vakol fermy — svіnnі naperadze, za іmі konі, paslja karovy, avechkі і zzadu ptushkі. Sabakі іshlі z flangaў, a paperadze ўsіkh іshoў Napaleonaў chorny peven'. Baksjor і Kanjushynka cjagnulі zjaljony scjag z kapytom і rogam і z nadpіsam «Njakhajj zhyve tavarysh Napaleon!». Za shehscem іshlo chytanne paehmaў, skladzenykh u gonar Napaleona, і pramova Vіskuna, u jakojj adznachalasja pavyshehnne vytvorchascі kharchovajj pradukcyі, a paslja prynarodna palіlі z strehl'by. Avechkі bylі najjgarachehjjshyja prykhіl'nіkі Stykhіjjnykh Dehmanstracyjj, і kalі nekhta skardzіўsja (jak nekatoryja zhyvjoly, kalі pobach ne bylo svіnnjaў і sabakaў), shto jany marnujuc' chas і darma stajac' na kholadze, dyk avechkі abavjazkova zatykalі jamu rot svaіm strashnym bljajannem «Chatyry nagі dobra, dzve nagі drehnna!». Ale ўvogule zhyvjolam padabalіsja gehtyja ўrachystascі. Іkh sucjashaў napamіn pra toe, shto, jak by tam nі bylo, jany bylі samі sabe gaspadary і pracavalі na sjabe. A tak, z gehtymі pesnjamі, dehmanstracyjamі, Vіskunovymі lіchbamі, grymotnymі strehlamі, peўnevym kukarehkannem і lapatannem scjaga, jany pavolі zabyvalіsja, shto trybukhі ў іkh pustyja, prynamsі na nejjkі chas.

U krasavіku Ferma Zhyvjolaў byla abveshchanaja Rehspublіkajj, і ўznіkla neabkhodnasc' vybrac' Prehzіdehnta. Kandydat byў tol'kі adzіn — Napaleon, jago і abralі adnagalosna. U tojj samy dzen' bylo pavedamlena, shto vyjavіlіsja novyja dakumenty, jakіja vykryvalі dadatkovyja padrabjaznascі Snjazhkovajj zmovy z Dzhoўnzam. Cjaper vygljadala, shto Snjazhok ne prosta sprabavaў khіtrym maneўram davescі da parazy Bіtvu pry Khljave, jak dagehtul' ujaўljalі zhyvjoly, ale adkryta zmagaўsja na baku Dzhoўnza. U sapraўdnascі menavіta jon kіravaў vojjskam ljudzejj і kіnuўsja ў bіtvu sa slovamі «Njakhajj zhyve chalavectva!» na vusnakh. Rany na Snjazhkovajj spіne, pra jakіja ўsjo jashcheh pamjatalі nekatoryja, nanjos svaіmі zubamі Napaleon.

U sjarehdzіne leta na ferme nechakana z'javіўsja krumkach Masejj, jakoga ne bachylі ўzho nekal'kі gadoў. Jon amal' ne zmjanіўsja, jak і ranejj, nіchoga ne rabіў і ўsjo gavaryў u tym samym dukhu pra Ledzjancovyja Gory. Jon sjadzeў na pnі, lopaў chornymі krylamі і gadzіnamі pramaўljaў usіm, khto jago slukhaў. «Tam naverse, tavaryshy, — kazaў jon urachysta, pakazvajuchy ў neba svajojj vjalіznajj gljugajj, — tam naverse, na drugіm baku vun' tojj cjomnajj khmary ljazhac' Ledzjancovyja Gory, taja shchaslіvaja kraіna, dze my, bednyja zhyvjoly, spachnjom nazaўsjody ad nashykh cjazhkіkh klopataў!» Jon navat cverdzіў, shto pabyў tam, kalі adnojjchy vysoka ўzljaceў, і pabachyў tam bjaskoncyja palі kanjushyny і platy, na jakіkh raslі kavalkі cukru і l'njanaja makukha. Shmat khto z zhyvjolaў veryў jamu. Іkh zhyccjo cjaper, merkavalі jany, galodnae і pakutnae, dyk cі zh gehta ne slushna і ne spravjadlіva, shto nedze musіc' іsnavac' nejjkі lepshy svet? Adnak vel'mі cjazhka bylo vyznachyc', jak stavіlіsja da Maseja svіnnі. Use jany z pagardaju zajaўljalі, shto jago bajjkі pra Ledzjancovyja Gory bylі khlusnjojj, і razam z tym jany dazvaljalі jamu zastavacca na ferme ne pracujuchy і vydavalі jamu chvehrc' pіnty pіva shtodnja.

Kalі kapyt u Baksjora zagaіўsja, jon pachaў pracavac' jashcheh starannejj. Praўdu kazhuchy, use zhyvjoly pracavalі gehty god, jak raby. Aproch zvychajjnajj pracy na ferme і na adbudove vetraka, jany musіlі cjaper budavac' shkolu parasjatam, zakladzenuju ў sakavіku. Chasam bylo cjazhka tryvac' doўgіja gadzіny na galodnajj norme, ale Baksjor nіkolі ne vagaўsja. Va ўsіm, shto b jon nі kazaў abo nі rabіў, ne bylo і znaku, shto sіla ў jago byla ўzho ne taja, shto ranejj. Tol'kі z vygljadu jon krykhu zmjanіўsja: skura ў jago ўzho ne blіshchala, jak ranejj, a jago magutnyja zadnіja nogі nіby ssokhlіsja. Іnshyja kazalі: «Baksjor achunjae, kalі ўvesnu ўzydze trava», ale nastala vjasna, a Baksjor tak і ne pagladchehў. Chasam, kalі jon napruzhvaў cjaglіcy, vykochvajuchy z kar'era vjalіzny valun, zdavalasja, shto tol'kі njazlomnae zhadanne trymala jago na nagakh. U gehtkіja khvіlіny mozhna bylo pabachyc', jak u vusnakh jagonykh skladajucca slovy: «Ja budu pracavac' jashcheh starannejj»; golasu ў jago ўzho ne zastalosja. Kanjushynka і Behndzhamіn znoў papjarehdzіlі jago, kab jon dbaў pra zdaroўe, ale Baksjor na іkh ne zvazhaў. Nablіzhaўsja dzen', kalі jamu spoўnіcca dvanaccac' gadoў. Jago gehta ne khvaljavala, bo da tago, jak jamu іscі na pensіju, byla ўzho nazbіranaja ladnaja krushnja kamennja.

Adnym poznіm letnіm vecharam pa ferme praneslasja raptoўnaja chutka, nіbyta neshta zdarylasja z Baksjoram. Perad tym jon pajjshoў adzіn scjagvac' kamenne da vetraka. І, vіdac', chutka byla praўdaju. Praz nekal'kі khvіlіn pryljacelі dva galuby z navіnoju: «Baksjor upaў! Jon ljazhyc' na baku і ne mozha ўstac'!»

Kalja palovy ўsіkh zhyvjolaў kіnulіsja da pagorka, na jakіm stajaў vjatrak. Baksjor ljazhaў mіzh aglobljaў, vycjagnuўshy shyju, і ne mog navat padnjac' galavy. Vochy ў jago zac'melіsja, bakі nabrynjalі potam. Z rota lіўsja tonkі strumen'chyk kryvі. Kanjushynka prysela kalja jago na kalenі.

— Baksjor! — zakrychala jana. — Shto z taboju?

— Neshta z ljogkіmі, — adkazaў Baksjor slabym golasam. — Nіchoga strashnaga. Ja dumaju, vy zdoleece skonchyc' vjatrak і bez mjane. Nazbіralasja ўzho ladnaja kucha kamennja. A mne zastaўsja ўzho khіba jakі mesjac. Skazac' praўdu, ja daўno ўzho maryў pra adpachynak. A mozha, jak Behndzhamіn uzho taksama stary, jany dazvoljac' jamu pajjscі na pensіju razam sa mnoju, і tady mne ne budze sumna.

— Jamu trehba khutchehjj dapamagchy, — skazala Kanjushynka. — Khajj khto zbegae da Vіskuna і skazha, shto zdarylasja.

І ўse astatnіja zhyvjoly kіnulіsja da sjadzіby, kab perakazac' navіnu Vіskunu. Zastalіsja tol'kі Kanjushynka і Behndzhamіn, jakі ljog pobach z Baksjoram і adganjaў ad jago mukh svaіm daўgіm khvastom. Nedze praz chvehrc' gadzіny z'javіўsja Vіskun, poўny spachuvannja і spagady. Jon skazaў, shto tavarysh Napaleon z vjalіkіm zasmuchehnnem usprynjaў vestku pra njashchasce, jakoe zdarylasja z adnym z sama vernykh pracaўnіkoў na ferme, і ўzho robіc' zakhady, kab paslac' Baksjora na ljachehnne ў Uіlіngdonskі shpіtal'. Ad gehtajj navіny zhyvjolam zrabіlasja krykhu njajomka. Aproch Molі і Snjazhka, nіvodnaja zhyvjolіna jashcheh nі razu ne pakіdala fermy, і іm nepryemna bylo dumac', shto іkh khvory tavarysh trapіc' u rukі chalavechym іstotam. Adnak Vіskun ljogka perakanaў іkh, shto vetehrynarny lekar u Ўіlіngdone zdolee dagledzec' Vaksjora znachna lepsh, chym gehta mozhna bylo zrabіc' na ferme. І praz jakіkh paўgadzіny, kalі Baksjor kryshku achunjaў, jon z cjazhkascju ўstaў na nogі і pamalu pakul'gaў da svajjgo stojjla, dze Kanjushynka і Behndzhamіn padrykhtavalі jamu dobry salamjany podscіl.

Dva nastupnyja dnі Baksjor zastavaўsja ў stojjle. Svіnnі pryslalі vjalіkuju butlju z nejjkіm ruzhovym zellem, jakuju jany znajjshlі ў medycynskajj skrynі ў vannym pakoі, і Kanjushynka davala jago Baksjoru dvojjchy na dzen' paslja ezhy. Vecharamі jana ljazhala pobach z іm u stojjle і gavaryla z іm, a Behndzhamіn tym chasam adganjaў ad jago mukh. Baksjor pryznavaўsja, shto jon ne shkadue ab tym, shto zdarylasja. Kalі jon pazdaravee, dyk zmozha prazhyc' jashcheh gady try, і jon maryў pra spakojjnyja dnі, kalі budze adpachyvac' u zacіshnym kutku vjalіkaga vyganu. Upershynju jon budze mec' dosyc' vol'naga chasu, kab vuchycca і praktykavac' svojj rozum. Jon zbіraўsja, jak sam kazaў, prysvjacіc' usjo svajo astatnjae zhyccjo vyvuchehnnju astatnіkh dvaccacі dzvjukh lіtar alfavіta.

Adnak Behndzhamіn і Kanjushynka maglі byc' razam z Baksjoram tol'kі paslja pracy, a furgon, shto meўsja zabrac' jago, pryekhaў jakraz u sjarehdzіne pracoўnaga dnja. Use zhyvjoly pracavalі na prapolcy rehpy pad nagljadam svіnnі, kalі jany raptam sa zdzіўlennem ubachylі, jak Behndzhamіn ljacіc' naўzgalop ad fermy, krychuchy na ўsju glotku. Upershynju jany bachylі Behndzhamіna ўzrushanaga і ўpershynju bachylі, jak jon bjazhyc'. «Khutchehjj, khutchehjj! — krychaў jon. — Sjudy! Baksjora zabіrajuc'!» Ne chakajuchy zagadu ad svіnnі, zhyvjoly spynіlі pracu і kіnulіsja begchy da budynkaў. І praўda, na dvary stajaў vjalіkі zakryty furgon, u jakі byla ўprehzhana para konejj, na baku bylo neshta napіsana, a za furmana sjadzeў khіtravaty chalavek u nasunutym na vochy kapeljushy. І Baksjorava stojjla bylo pustoe.

Zhyvjoly skupіlіsja vakol furgona. «Byvajj, Baksjor, — krychalі jany khoram, — byvajj!»

— Durnі! Durnі! — zakrychaў Behndzhamіn, skachuchy vakol іkh і b'juchy ab zjamlju svaіmі malen'kіmі kapytamі. — Durnі! Vy shto, ne bachyce, shto napіsana na furgone?

Zhyvjoly na khvіlіnu zadumalіsja, і stala cіkha. Mjuryehl' pachala chytac' pa skladakh. Ale Behndzhamіn adshturkhnuў jae і prachytaў sjarod mjortvajj cіshynі:

— «Ehlfrehd Sіmands, kanarehz і klejavar, Uіlіngdon. Luplenne skur і vyrab kascjanojj mukі. Dastaўka sabachykh budak». Vy shto, ne razumeece, shto gehta znachyc'? Jany vjazuc' Baksjora na skuralupnju!

Va ўsіkh zhyvjolaў vyrvaўsja kryk zhakhu. U gehtuju khvіlіnu chalavek scebanuў konejj, і tyja khutkajj ryssju pavezlі furgon prehch z dvara. Zhyvjoly pabeglі za іm, krychuchy shto melі sіly. Kanjushynka vyrvalasja naperad. Furgon pachaў nabіrac' khutkasc'. Kanjushynka pasprabavala perajjscі na galop, perabіrajuchy svaіmі toўstymі nagamі. «Baksjor! — krychala jana. — Baksjor! Baksjor! Baksjor!» І jakraz u gehty momant, nіby pachuўshy shum і krykі zvonku, Baksjor vysunuў galavu z belajj palasojj na nose z malen'kaga akenca ў zadnjajj scency furgona.

— Baksjor! — zakrychala strashnym golasam Kanjushynka. — Baksjor! Ucjakajj! Ucjakajj khutchehjj! Jany khochuc' cjabe zabіc'!

Use zhyvjoly padkhapіlі kryk: «Ucjakajj, Baksjor, ucjakajj!» Ale furgon usjo khutchehjj і khutchehjj addaljaўsja ad іkh. Nevjadoma, cі zrazumeў Baksjor toe, shto skazala jamu Kanjushynka. Ale praz khvіlіnu galava jago znіkla z akenca і pachuўsja strashehnny stukat kapytoў u furgone. Jon sprabavaў vyrvacca. Bylі chasy, kalі pary ўdaraў Baksjoravykh kapytoў khapіla b, kab razbіc' gehty furgon na trehskі. Ale, na zhal', kolіshnjaja sіla pakіnula jago; і praz nekal'kі khvіlіn stukat kapytoў zrabіўsja slabejjshy, a paslja zusіm scіkh. U rospachy zhyvjoly pachalі zaklіkac' dvukh konejj, shto vezlі furgon, kab jany spynіlіsja. «Tavaryshy, tavaryshy! — krychalі jany. — Ne vjazіce vashaga brata na smerc'!» Ale durnyja stvarehnnі, zanadta bjazgluzdyja, kab zrazumec', shto robіcca, apuscіlі vushy і pabeglі jashcheh khutchehjj. Baksjorava galava bol'sh ne pakazvalasja ў akency. Nekhta nadumaў zabegchy naperad і zachynіc' cjazhkuju bramu, ale bylo pozna: praz khvіlіnu furgon mіnuў bramu і neўzabave znіk za pavarotam. Bol'sh Baksjora nіkolі ne bachylі.

Praz try dnі bylo abveshchana, shto jon pamjor u Ўіlіngdonskіm shpіtalі, njagledzjachy na ўsju dapamogu z boku lekaraў. Vіskun perakazaў gehtuju navіnu astatnіm. Jon prysutnіchaў, jak jon skazaў, pry aposhnіkh gadzіnakh Baksjoravaga zhyccja.

— Gehta bylo sama kranal'nae vіdovіshcha, jakoe ja tol'kі bachyў, — skazaў Vіskun, padnjaўshy nagu і zmakhnuўshy sljazu. — Ja byў kalja lozhka da aposhnjajj khvіlіny. Perad samajj smercju, uzho ne moguchy gavaryc' ad slabascі, jon prashaptaў mne na vukha, shto jago zasmuchae tol'kі toe, shto jon adykhodzіc', kalі vjatrak jashcheh nedabudavany. «Naperad, tavaryshy, — prashaptaў jon. — Naperad u іmja Paўstannja. Njakhajj zhyve Ferma Zhyvjolaў! Njakhajj zhyve tavarysh Napaleon! Napaleon zaўsjody kazha praўdu». Takіja bylі jago aposhnіja slovy, tavaryshy.

Raptam u pavodzіnakh Vіskuna nastupіla zmena. Na khvіlіnu jon zmoўk, paslja, persh chym pradoўzhyc', padazrona zіrknuў u bakі svaіmі malen'kіmі vochkamі.

Jamu stalasja vjadoma, skazaў jon, shto pad chas adpraўkі Baksjora raspuskalіsja blagіja і zlosnyja chutkі. Nekatoryja zhyvjoly zaўvazhylі, shto na furgone, jakі advozіў Baksjora, bylo napіsana «kanarehz», і tamu іm pryjjshlo ў galavu, shto Baksjora vjazuc' na skuralupnju. Prosta neveragodna, kazaў Vіskun, shto nekhta z zhyvjolaў mozha byc' takі durny. Vjadoma zh, krychaў jon z aburehnnem, krucjachy khvastom і skachuchy sjudy-tudy, jany vedajuc' іkh ljubіmaga Pravadyra tavarysha Napaleona і davjarajuc' jamu. Tlumachehnne zh bylo vel'mі prostae. Furgon ranejj nalezhaў skuralupu і byў pradadzeny vetehrynarnamu lekaru, jakі jashcheh ne zafarbavaў staroga nadpіsu. Vos' adkul' uzjalasja pamylka.

Zhyvjoly vyslukhalі gehta z vjalіkajj paljogkajj. І kalі Vіskun raskazaў pra іnshyja padrabjaznascі aposhnіkh khvіlіn Baksjora, pra vydatny medycynskі dagljad, pra daragіja lekі, za jakіja Napaleon zaplacіў ne dumajuchy, іkh aposhnіja sumnennі znіklі, і smutak pa pamerlym tavaryshu byў palegchany dumkaju, shto, prynamsі, jon pamjor shchaslіvy.

Sam Napaleon pakazaўsja na skhodze ў nastupnuju njadzelju ranіcajj і vystupіў z karotkajj pramovajj u gonar Baksjora. Bylo nemagchyma, skazaў jon, peranescі astankі pamerlaga tavarysha dlja pakhavannja na ferme, ale jon zagadaў splescі vjalіkі laўrovy vjanok і paslaў, kab jago ўsklalі na magіle Baksjora. A praz nekal'kі dzjon svіnnі melі namer naladzіc' zhalobny banket u pamjac' Baksjora. Napaleon skonchyў svaju pramovu, nagadaўshy dva ўljubjonyja Baksjoravy lozungі — «Ja budu pracavac' jashcheh starannejj» і «Tavarysh Napaleon zaўsjody kazha praўdu» — lozungі, skazaў jon, jakіmі musіc' uzbroіcca cjaper kozhnaja zhyvjolіna.

U pryznachany dlja banketu dzen' z Uіlіngdona pryekhaў furgon bakalejjshchyka і vygrўzіў kalja sjadzіby vjalіkuju draўljanuju skrynku. Vecharam z sjadzіby danosіlіsja shumnyja spevy, paslja jakіkh chulasja nіby burlіvaja sprehchka, і ўsjo skonchylasja kalja adzіnaccatajj gadzіny zhakhlіvym grukatam bіtaga shkla. Nazaўtra da paўdnja ў sjadzіbe nіkhto ne varushyўsja, і pa ferme pajjshla pagaloska, shto svіnnі zdabylі adnekul' groshajj і kupіlі sabe jashcheh adnu skrynku vіskі.

X

Mіnalі gady. Adna para zmjanjala druguju, mіnaўsja karotkі zhyvjolіn vek. Nastaў chas, kalі nіkhto ўzho ne pamjataў starykh dzjon da Paўstannja, aproch Kanjushynkі, Behndzhamіna, krumkacha Maseja і nekal'kіkh svіnnjaў.

Mjuryehl' pamerla; Zvanochak, Dzhehsі і Pіnchar pamerlі. Pamjor і Dzhoўnz — u dome dlja alkagolіkaў, u drugіm kancy kraіny. Pra Snjazhka zabylіsja. Pra Baksjora zabylіsja, aproch tykh neshmatlіkіkh, khto vedaў jago. Kanjushynka byla cjaper toўstajj kabylajj z njagnutkіmі sustavamі і sljazlіvymі vachamі. Uzho dva gady, jak mіnuў jae pensіjjny ўzrost, ale jashcheh nіvodnaja zhyvjolіna ne byla adpushchanaja na pensіju. Daўno ўzho zabylіsja pra gavorkі ab vydzjalennі kutka na vygane dlja starykh zhyvjolaў. Napaleon byў cjaper mazhnym knyrom na dzesjac' pudoў vagoju. Vіskun tak rastlusceў, shto amal' ne mog raspljushchyc' vachehjj. І tol'kі stary Behndzhamіn zastavaўsja takі, jak і ranejj, khіba shto bol'sh ssіveў dy paslja Baksjoravajj smercі zrabіўsja bol'sh zmrochny і maўklіvy.

Na ferme cjaper bylo znachna bolejj zhyvjolaў, khoc' pryrost byў і ne takі vjalіkі, jak spadzjavalіsja ranejjshymі gadamі. Naradzіlasja shmat zhyvjolaў, dlja jakіkh Paўstanne bylo ўsjago tol'kі nejjkajj nevyraznajj legendajj, shto peradavalasja z pakalennja ў pakalenne, іnshyja zh, kuplenyja pa-za fermajj, nіkolі і ne chulі pra gehta ranejj. Cjaper, aproch Kanjushynkі, na ferme bylo jashcheh troe konejj. Gehta bylі prygozhyja stvarehnnі, sumlennyja pracaўnіkі і dobryja tavaryshy, ale nadta durnyja. Nіkhto z іkh ne zdoleў vyvuchyc' alfavіt dalejj za lіtaru «B». Jany paslukhmjana prymalі ўsjo, shto іm kazalі pra Paўstanne і pra pryncypy Zhyvjalіzmu, asablіva kalі gavaryla Kanjushynka, jakuju jany pavazhalі, jak macі; ale naўrad cі jany shmat z tago razumelі.

Ferma cjaper byla bagacejjshaja і lepejj arganіzavanaja: jana navat pashyrylasja za kosht dvukh paljoў, kuplenykh u mіstehra Pіlkіngtana. Vjatrak narehshce byў paspjakhova dabudavany, ferma mela cjaper svaju malatarnju і sjanazhnuju vezhu, z'javіlasja shmat roznykh novykh pabudoў. Uіmpehr kupіў sabe kalymazhku. Vjatrak, adnak, tak і ne vykarystoўvaўsja dlja vypracoўkі ehlektrychnaga toku. Jon pracavaў jak mlyn і prynosіў nemaly grashovy prybytak. Zhyvjoly zaўzjata pracavalі cjaper na pabudove drugoga vetraka, і kalі jon budze zbudavany, jak kazalі, na іm ustaljujuc' generatary. Ale pra tyja vygody, shto nekalі vykhvaljaў perad zhyvjolamі Snjazhok — stojjly z ehlektrychnym svjatlom, z garachajj і khalodnajj vadoju, trokhdzjonny pracoўny tydzen', — pra gehta ўzho nіkhto ne gavaryў. Napaleon asudzіў gehtyja іdehі jak supjarehchnyja dukhu Zhyvjalіzmu. Sapraўdnae shchasce, kazaў jon, paljagae ў tym, kab staranna pracavac' і scіpla zhyc'.

Adnak zha nejak zdavalasja, shto khoc' ferma і pabagacela, samі zhyvjoly bagacejjshymі ne zrabіlіsja — aproch, vjadoma, svіnnjaў і sabakaў. Mozha, chastkova gehta tlumachylasja tym, shto cjaper bylo vel'mі shmat svіnnjaў і vel'mі shmat sabakaў. І ne skazac', kab gehtyja stvarehnnі na svojj maner ne pracavalі. Vіskun nіkolі ne stamljaўsja tlumachyc', shto ў іkh bylo nezvychajjna shmat pracy ў dagljadze za fermajj і jae arganіzacyі. Ale zbol'shaga gehta byla takaja praca, shto astatnіja zhyvjoly bylі zanadta durnyja, kab zrazumec' jae sehns. Napryklad, Vіskun kazaў, shto svіnnjam davodzіlasja tracіc' shtodnja shmat chasu і sіly na nejjkіja zagadkavyja rehchy, shto zvalіsja «daklady», «spravazdachy», «pratakoly» і «dakladnyja zapіskі». Gehta bylі vjalіkіja arkushy papery, jakіja trehba bylo gusta zapoўnіc' lіtaramі, і jak tol'kі jany bylі zapoўnenyja, іkh palіlі ў pechy. Usjo gehta nadzvychajj vazhnae dlja pavyshehnnja dabrabytu fermy, kazaў Vіskun. Adnak usjo zh nі svіnnі, nі sabakі ne vyrabljalі svajojj pracajj ezhy; a іkh bylo vel'mі shmat, і apetyt jany zaўsjody melі dobry.

Shto da astatnіkh, dyk іkh zhyccjo, nakol'kі jany vedalі, bylo takoe samae, jak і zaўsjody. Zvychajjna jany bylі galodnyja, spalі na salome, pіlі z luzhyny і cjazhka pracavalі na polі; uzіmku іkh dajjmaў kholad, uletku avadnі і mukhі. Chasam starehjjshyja z іkh napruzhvalі svaju slabuju pamjac' і sprabavalі vyznachyc', cі ў daўnіja dnі Paўstannja, kalі jashcheh byў svezhy ўspamіn pra vygnanne Dzhoўnza, usjo bylo lepshae cі gorshae, chym cjaper. Jany ne maglі prygadac'. Ne bylo nіchoga, z chym jany maglі b paraўnac' svajo cjaperashnjae zhyccjo: іm ne bylo na shto abapercіsja, kalі tol'kі ne na Vіskunovy lіchby, jakіja njazmenna pakazvalі, shto ўsjo navokal njaspynna paljapshalasja. Gehtaja zadacha zdalasja zhyvjolam nevyrashal'najj; va ўsjaljakіm raze, cjaper u іkh ne bylo chasu parazvazhac' nad gehtym. І tol'kі stary Behndzhamіn zajaўljaў, shto pamjatae da drabnіc usjo svajo doўgae zhyccjo і vedae, shto nіchoga ne bylo, dyjj ne maglo byc' nі lepshym, nі gorshym — golad, cjazhkaja praca і njagody bylі, jak jon kazaў, njazmennym zakonam zhyccja.

І ўsjo zh zhyvjoly nіkolі ne tracіlі nadzeі. Bol'sh tago, іkh nіkolі, nі na khvіlіnu, ne pakіdala pachuccjo gonaru za toe, shto jany — zhykhary Fermy Zhyvjolaў. Jany pa-ranejjshamu zastavalіsja adzіnajj fermajj va ўsіm grafstve — va ўsjojj Anglіі! — jakoju valodalі і kіravalі zhyvjoly. Nіvodzіn z іkh, navat maladzejjshyja, navat novaprybylyja, vykhavanyja na іnshykh fermakh za dzesjac' і za dvaccac' mіljaў adsjul', ne perastavalі zakhapljacca gehtym. І kalі jany chulі stral'bu і bachylі, jak zjaljony scjag lunae ў pavetry, sehrcy іkh napaўnjalіsja bjazmezhnajj gordascju, a gavorkі vjartalіsja zaўsjody da bylykh geraіchnykh chasoў, da vygnannja Dzhoўnza, da napіsannja Sjamі Zapavedzjaў, da vjalіkіkh bіtvaў, u jakіkh bylі razbіtyja chalavechyja zakhopnіkі. Rehspublіka Zhyvjolaў, jakuju pradkazvaў Major, kalі zjaljonyja palі Anglіі ne buduc' bolejj taptacca chalavechaju nagoju, usjo jashcheh zastavalasja іkh svetlaju marajj. Adnojjchy jana zdzejjsnіcca: mozha, jashcheh ne khutka, mozha, navat nіkomu, khto zhyve cjaper, ne ўdasca jae pabachyc', ale gehtaja mara stanecca javajj. Navat melodyja «Zvjaroў Brytanіі» chasam pataemna sjam-tam napjavalasja: va ўsjaljakіm raze, kozhnaja zhyvjolіna na ferme jae vedala, khoc' nіkhto b ne navazhyўsja spjavac' jae ўgolas. Mozha byc', zhyccjo ў іkh bylo cjazhkae і ne ўse іkh spadzjavannі spraўdzіlіsja, ale jany ўsvedamljalі, shto jany bylі ne takіja, jak іnshyja zhyvjoly. Kalі jany galadalі, dyk ne tamu, shto іm davodzіlasja karmіc' bjazlіtasnykh nenazhehrnykh ljudzejj; kalі jany cjazhka pracavalі, dyk, prynamsі, pracavalі na sjabe. Nіkhto sjarod іkh ne khadzіў na dzvjukh nagakh. Nіkhto z іkh ne nazyvaў adzіn adnago «Gaspadar». Use zhyvjoly bylі roўnyja.

Adnojjchy na pachatku leta Vіskun zagadaў avechkam іscі za іm і vyveў іkh na vjalіkuju pustku na drugіm kancy fermy, parosluju maladymі bjarozkamі. Avechkі prabylі tam uves' dzen', skubuchy lіsce pad pіl'nym nagljadam Vіskuna. Uvechary jon vjarnuўsja ў sjadzіbu sam, a avechkam skazaў zastavacca na mescy, bo nadvor'e bylo cjoplae. І gehtak jany prabylі tam cehly tydzen', tak shto nіkhto z astatnіkh zhyvjolaў іkh ne bachyў. Vіskun byў z іmі bol'shuju chastku kozhnaga dnja і vuchyў іkh, jak jon kazaў, spjavac' novuju pesnju, jakaja patrabavala shmat starannascі і cjarplіvascі.

І vos' adnym pagodnym vecharam, jakraz paslja vjartannja avechak, kalі zhyvjoly skonchylі pracu dy іshlі da gaspadarchykh budynkaў, z dvara daneslasja spalokhanae rzhanne. Zhyvjoly z perapudu spynіlіsja. Jany paznalі golas Kanjushynkі. Jana znoў zarzhala, і ўse zhyvjoly naўzgalop pabeglі ў dvor. І jany ўbachylі toe, shto pabachyla Kanjushynka.

Jany ўbachylі svіnnju, jakaja іshla na zadnіkh nagakh.

Tak, gehta byў Vіskun. Trokhі njazgrabna, byccam ne zusіm pryzvychaeny trymac' svajo vazhkae cela ў takojj pastave, ale z vydatnym adchuvannem raўnavagі, jon іshoў praz dvor. A praz khvіlіnu z dzvjarehjj sjadzіby vyjjshla daўgaja charada svіnnjaў, і ўse na zadnіkh nagakh. U nekatorykh gehta vykhodzіla lepejj, nekatoryja іshlі njaўpehўnena, zdavalasja, shto іm khochacca abapercіsja na kіjj, ale ўse jany adna za adnojj abyshlі dvor. Narehshce pachuўsja strashny sabachy brehkh і pranіzlіvy kryk chornaga peўnja, і z sjadzіby vyjjshaў sam Napaleon і ўrachysta vyprastaўsja, abvodzjachy dvor pagardlіvym pozіrkam. Vakol jago gajjsalі sabakі.

U pjarehdnjajj naze jon trymaў bіzun.

Zapanavala mjortvaja cіsha. Urazhanyja і napalokhanyja, zhyvjoly zbіlіsja ў kuchu і pazіralі na doўguju charadu svіnnjaў, shto pavolі marshyravalі vakol dvara. Zdavalasja, shto svet perakulіўsja dagary nagamі. Tady nastaў momant, kalі pershy shok sunjaўsja і kalі, njagledzjachy nі na shto — na bojaz' sabakaў, na zvychku, shto razvіlasja za doўgіja gady, nіkolі ne skardzіcca, nіkolі ne pjarehchyc', shto b nі zdarylasja, — u іkh uzho gatovyja bylі vyrvacca slovy pratehstu. Ale jakraz u gehty momant, nіby pa sіgnale, avechkі vybukhnulі zhakhlіvym bljajannem:

— Chatyry nagі dobra, dzve nagі lepejj! Chatyry nagі dobra, dzve nagі lepejj! Chatyry nagі dobra, dzve nagі lepejj!

Jany bljajalі, ne spynjajuchysja, khvіlіn pjac'. І kalі avechkі scіkhlі, vykazvac' svojj pratehst ne bylo sehnsu, bo svіnnі ўzho zajjshlі nazad u sjadzіbu.

Behndzhamіn adchuў, jak nekhta tycnuў nosam jamu ў pljacho. Jon azіrnuўsja. Gehta byla Kanjushynka. Jae staryja vochy ўzho amal' nіchoga ne bachylі. Ne kazhuchy nі slova, jana cіkhen'ka pacjagnula jago za gryvu і pavjala da vjalіkaga gumna, dze bylі zapіsanyja Sem Zapavedzjaў. Khvіlіnu cі dzve jany stajalі, uzіrajuchysja ў prasmolenuju scjanu z belymі lіtaramі.

— Ja kepska bachu, — urehshce skazala jana. — Navat kalі ja byla maladaja, ja ne magla prachytac', shto tam napіsana. Ale mne zdaecca, shto cjaper scjana vygljadae іnachajj. Cі Sem Zapavedzjaў usjo jashcheh takіja samyja, shto і ranejj, Behndzhamіn?

Adzіny raz u zhyccі Behndzhamіn zgadzіўsja parushyc' svajo pravіla і prachytaў jojj, shto bylo napіsana na scjane. Cjaper tam byla tol'kі adna Zapavedz':

Paslja gehtaga ўzho ne zdavalasja dzіўnym, shto nazaўtra svіnnі, jakіja nagljadalі za pracajj na ferme, use nasіlі bіzun u pjarehdnjajj naze. Ne zdavalasja dzіўnym, shto svіnnі kupіlі sabe radyjopryjomnіk, zbіralіsja pastavіc' tehlefon і padpіsalіsja na «Dzhona Bula», «Tyt Bіts» і «Dehjjlі Mіrar». Ne zdavalasja dzіўnym ubachyc' Napaleona, jakі guljae ў prysjadzіbnym sadze z ljul'kajj u zubakh. Ne bylo ўzho dzіvam, shto svіnnі dastalі adzenne mіstehra Dzhoўnza z shafy і panadzjavalі jago, shto sam Napaleon nadzeў chorny surdut, shyrachehznyja brydzhy і skuranyja getry, a jago favaryzavanaja macjora nacjagnula na sjabe muaravuju sukenku, jakuju mіsіs Dzhoўnz zvychajjna nadzjavala ў njadzelju.

Adnojjchy ўvechary, nedze praz tydzen', da fermy pad'ekhala nekal'kі kalymazhak. Grupa navakol'nykh fermeraў byla zaproshanaja agledzec' fermu. Іkh pravjalі paўsjul', і jany vykazalі vjalіkae zakhaplenne ўsіm, shto pabachylі, asablіva vetrakom. Tym chasam zhyvjoly bylі na prapolcy rehpy. Jany pracavalі staranna, ne padymajuchy galovaў, і ne vedalі, kago bol'sh bajacca — svіnnjaў cі ljudzejj.

Vecharam z sjadzіby danosіlіsja spevy і gulkі smekh. І raptam, pachuўshy gehty bjazladny goman, zhyvjoly pranjalіsja cіkaўnascju. Shto zh tam mozha adbyvacca cjaper, kalі zhyvjoly і ljudzі ўpershynju sustrehlіsja jak roўnyja? І, ne zgavorvajuchysja, jany jak maga cіshehjj padkralіsja da sjadzіby.

Kalja bramy jany spynіlіsja, bajuchysja іscі dalejj, ale Kanjushynka pavjala іkh naperad. Na dybachkakh padabralіsja da doma, і tyja, khto byў vyshehjjshy, zazіrnulі ў akno gascjoўnі. Tam, vakol daўgoga stala, sjadzela paўtuzіna fermeraў і paўtuzіna vydatnejjshykh svіnnjaў. Sam Napaleon zajjmaў ganarovae mesca ў kancy stala. Zdavalasja, shto svіnnі vel'mі ўtul'na pachuvajucca ў krehslakh. Kampanіja zabaўljalasja gul'njoju ў karty, ale ўse prypynіlіsja na nejjkі momant, vіdac', kab padnjac' kubkі. Pa stale khadzіў naўkruga vjalіkі zban, і kubkі napaўnjalіsja pіvam. Nіkhto ne zaўvazhyў zdzіўlenykh tvaraў zhyvjolaў, shto pazіralі na іkh praz akno.

Mіstehr Pіlkіngtan z Foksvuda ўstaў, padnjaўshy kubak. Jon skazaў, shto praz khvіlіnu paprosіc' shanoўnuju gramadu vypіc'. Ale perad tym jon palіchyў svaіm abavjazkam skazac' kol'kі sloў.

Dlja jago, jak і dlja іnshykh prysutnykh, bylo vjalіkіm zadaval'nennem adchuc', shto doўgі peryjad nedaveru і neparazumennjaў cjaper skonchyўsja. Byў chas — khoc' nі jon, nі khto іnshy z prysutnykh nіkolі ne padzjaljaў takіkh pachuccjaў, — ale byў chas, kalі da pavazhanykh uladal'nіkaў Fermy Zhyvjolaў іkh susedzі stavіlіsja ne toe kab z varozhascju, ale, mozha byc', z pehўnym nedaveram. Zdaralіsja nepryemnyja vypadkі, bytavalі pamylkovyja ўjaўlennі. Bylі merkavannі, shto іsnavanne fermy, jakoju valodalі і kіravalі svіnnі, bylo ў nejjkіm sehnse nenarmal'nym і maglo mec' dehstabіlіzujuchy ўplyў na susednіja fermy. Shmat khto z fermeraў lіchyў, bez nalezhnae dasvedchanascі, shto na takojj ferme musіc' panavac' dukh usjodazvolenascі і nedyscyplіnavanascі. Іkh nepakoіў magchymy negatyўny ўplyў na іkh ulasnykh zhyvjolaў cі navat na slugaў. Ale ўse gehtyja sumnennі cjaper rassejalіsja. Sjonnja jon і jago sjabry navedalі Fermu Zhyvjolaў і agledzelі kozhny kutok svaіmі vachamі, і shto zh jany pabachylі? Ne tol'kі sama suchasnyja metady gaspadarannja, ale dyscyplіnu і paradak, jakіja maglі b byc' uzoram dlja ўsіkh navakol'nykh fermaў. Jon lіchyc', shto ne pamylіcca, skazaўshy, shto nіzhehjjshyja zhyvjoly na Ferme Zhyvjolaў pracujuc' bolejj і atrymlіvajuc' ezhy menejj za ljubuju zhyvjolіnu va ўsіm grafstve. Sapraўdy, jon і jago kalegі sjonnja pabachylі shmat takoga, shto jany b khacelі neadkladna prymjanіc' u sjabe.

Jon skonchyc' svae zaўvagі, skazaў jon, padkrehslіўshy jashcheh raz, shto dobrasusedskіja suvjazі іsnujuc' і buduc' іsnavac' pamіzh Fermajj Zhyvjolaў і navakol'nymі fermamі. Pamіzh svіnnjamі і ljudz'mі ne bylo і ne pavіnna byc' nіjakaga sutyknennja іntarehsaў. Іkh ab'jadnoўvajuc' agul'nae zmaganne і agul'nyja cjazhkascі. Cі zh ne byla prablema rabochajj sіly adnol'kava vazhnaja і dlja adnykh і dlja drugіkh? І tut bylo vіdac', shto mіstehr Pіlkіngtan zbіraecca skazac' nejjkі staranna padrykhtavany doscіp, ale jago razabrala vesjalosc' і jon ne mog vymavіc' nі slova. Paslja doўgaga zmagannja sa smekham, jakі dushyў jago, і ad jakoga jagonae tlustae padbaroddze zrabіlasja chyrvonae, jon zdoleў vycіsnuc' z sjabe: «Vam davodzіcca zmagacca z vashymі nіzhehjjshymі zhyvjolamі, a nam — z nashymі nіzhehjjshymі klasamі!» Uves' stol grymnuў rogatam, a mіstehr Pіlkіngtan znoў pavіnshavaў svіnnjaў z nіzkіmі kharchovymі normamі, daўgіmі pracoўnymі dnjamі і z absaljutnajj adsutnascju razbehshchanascі, shto jon zaўvazhyў na Ferme Zhyvjolaў.

A cjaper, skazaў jon narehshce, jon khaceў by paprasіc' usіkh ustac' і pagljadzec', cі va ўsіkh poўnyja kubkі.

— Dzhehntl'meny, — zakonchyў mіstehr Pіlkіngtan, — dzhehntl'meny, ja prapanuju tost: «Za roskvіt Fermy Zhyvjolaў!»

Pachulіsja vopleskі і tupat nog. Napaleon byў takі zadavoleny, shto abyshoў vakol stala, kab bomknucca kubkam z mіstehram Pіlkіngtanam. Kalі vopleskі scіkhlі, Napaleon, zastaўshysja stajac', abvjascіў, shto taksama khocha skazac' paru sloў.

Jak і ўse Napaleonavy pramovy, gehtaja byla karotkaja і kanstruktyўnaja. Jon taksama byў shchaslіvy, shto peryjad neparazumennjaў skonchyўsja. Doўgі chas khadzіlі chutkі — pushchanyja, jak jon meў padstavy merkavac', nejjkіm padstupnym voragam, — nіbyta ў jagonykh pogljadakh і ў pogljadakh jago kaleg bylo neshta shkodnae і navat rehvaljucyjjnae. Lіchylasja, shto jany zbіrajucca ўznjac' paўstanne sjarod zhyvjolaў na susednіkh fermakh. Usjo gehta njapraўda! Іkh adzіnym zhadannem, cjaper і ranejj, bylo zhyc' u mіry і ў narmal'nykh dzelavykh znosіnakh sa svaіmі susedzjamі. Gehtaja ferma, jakuju jon mae gonar kantraljavac', dadaў jon, byla kaaperatyўnym pradpryemstvam. Pravy na valodanne, jakіja bylі ў jagonykh rukakh, nalezhalі supol'na ўsіm svіnnjam.

Jon ne dumae, skazaў jon, shto jashcheh zastajucca nejjkіja padazrehnnі, ale nekatoryja zmeny ў shtodzjonnym zhyccі fermy bylі pravedzenyja z mehtajj vyklіkac' jashcheh bol'sh daveru. Dagehtul' zhyvjoly na ferme melі durnuju zvychku zvjartacca adno da adnago «Tavarysh». Cjaper gehta budze zabaronena. Byla taksama vel'mі dzіўnaja zvychka, pakhodzhanne jakojj nevjadomae, prakhodzіc' kozhnuju njadzelju ranіcajj mіma knyravaga chehrapa, prybіtaga da slupa ў sadze. Gehta taksama budze zabaronena, a chehrap uzho spaleny. Goscі maglі taksama bachyc' zjaljony scjag na flagshtoku. Tady jany, mabyc', zaўvazhylі, shto na іm uzho bolejj njama belaga kapyta і belaga roga. Ad gehtaga chasu gehta budze prosta adnakaljarovy zjaljony scjag.

U jago josc' tol'kі adna zaўvaga, skazaў jon, da blіskuchajj і dobrasusedskajj pramovy mіstehra Pіlkіngtana. Mіstehr Pіlkіngtan uves' chas zgadvaў nazvu «Ferma Zhyvjolaў». Vjadoma zh, jon ne mog vedac' — bo jon, Napaleon, tol'kі cjaper pershy raz pra gehta abvjashchae — shto nazva «Ferma Zhyvjolaў» uzho admenenaja. Cjaper ferma mae nazyvacca «Ferma Mehnar» — gehta byla, na jago dumku, dakladnaja і spradvechnaja nazva.

— Dzhehntl'meny, — skazaў na zakanchehnne Napaleon, — ja paўtaru tojj samy tost, tol'kі ў krykhu іnshajj forme. Napoўnіce da krajoў vashyja kubkі. Dzhehntl'meny, vos' mojj tost: Za roskvіt Fermy Mehnar!

Znoў zaguchalі sardehchnyja vopleskі, і kubkі vypіlі da dna. Ale zhyvjolam, shto gljadzelі na ўsjo gehga z vulіcy, zdalosja, shto adbylasja nejjkaja dzіўnaja rehch. Neshta ў svіnykh tvarakh zmjanіlasja. Kanjushynka peravodzіla c'mjany pozіrk z adnago tvaru na drugі. U nekatorykh bylo pjac' padbaroddzjaў, u nekatorykh chatyry, u іnshykh try. Ale shto zh takoe zmjanіlasja? Tady vopleskі scіkhlі, zastol'nіkі znoў uzjalі ў rukі karty і pracjagvalі perapynenuju gul'nju. Zhyvjoly moўchkі pajjshlі prehch.

Ale, ne adyshoўshy jashcheh na dvaccac' jardaў, jany raptam spynіlіsja. U sjadzіbe ўschaўsja kryk. Jany kіnulіsja nazad і znoў zazіrnulі ў vokny. Tam, tam raspachalasja zacjataja sprehchka — krykі, udary kulakom ab stol, varozhyja pozіrkі, gneўnyja apraўdannі. Prychynajj sprehchkі, jak vіdac', bylo toe, shto Napaleon і mіstehr Pіlkіngtan adnachasova zguljalі vіnovym tuzom.

Dvanaccac' galasoў aburana krychalі, і ўse jany bylі padobnyja adzіn na adnago. Cjaper uzho ne bylo pytannja, shto zdarylasja sa svіnymі tvaramі. Zhyvjoly znadvorku peravodzіlі pozіrk z svіnnі na chalaveka, z chalaveka na svіnnju і znoў z svіnnі na chalaveka, ale bylo ўzho nemagchyma vyznachyc', khto byў kіm.

Lіstapad 1943 — Ljuty 1944

KONEC

____
Peraklad s anglijjskogo:
© 2000 Sjargejj Shupa

____BD____
GEORGE ORWELL: ‘ANIMAL FARM: A FAIRY STORY’; A NOVEL
First published by Secker and Warburg, London in 1945
____
DZHORDZH ORUEhL: «FERMA»
Peraklad: Sjargejj Shupa
Peraklad vershavanykh tehkstaў: Aleg Mіnkіn
Peraklad zrobleny z vydannja:
Orwell G. Animal Farm. — N. V.: Harcourt Brace Jovanovich, 1990.
Belaruskaja Palіchka: www.knihi.com
____
Formatiroval: O. Dag
Ehl.-pochta: [email protected]
URL: https://orwell.ru/library/novels/Animal_Farm/
Data poslednejj modifikacii (g.-m.-d.): 2020-01-07


«Skotnyjj Dvor: Skazka»: [Glavnaja stranica]

Biblioteka [Ang] [Rus] > Romany [Ang] [Rus] ~ [Vkljuchit' CSS] [Kirillica]

[orwell.ru] [Domojj] [Biografija] [Biblioteka] [Zhizn'] [O sajjte & (c)] [Ssylki] [Mapa sajjta] [Poisk] [Otzyvy]

© 1999-2022 O. Dag – ¡Str. sozd.: 2004-10-24 & Posl. mod.: 2020-01-07!

apploidnews.com